Sakset/Fra hofta

Erling Holmøy og Birger Strøm i Statistisk sentralbyrå (SSB) har skrevet en kronikk i Aftenposten om Finansavisens beregninger – med utgangspunkt i deres egne – av de langsiktige kostnadene forbundet med den ikke-vestlige innvandringen.

Hva angår det rent tekniske ved beregningene gjennomført av Ole Asbjørn Næss og Sven Christian Stenvaag, har de ikke stort annet å bemerke enn det finansministeren meddelte Christian Tybring-Gjedde i Stortinget, nemlig at det er gjort nåverdiberegninger med utgangspunkt i en bestemt rentesats. Noe mindre motstrebende enn Johnsen innrømmer de derfor at tallene som er fremkommet gir mening.

Men der stopper også rosen.

Finansavisens beregninger omfatter hele det inneværende århundret, dvs. de summerer utgifter for de neste 86 årene, og er dermed i likhet med enhver annen prognose heftet med usikkerhet. Men Holmøy og Strøm ser av en eller annen grunn ut til å mene at den burde ha hatt gyldighet også inn i det 22. århundre:

Vår mening er at summen av disse virkningene ikke er så interessant, fordi den kan bli nesten hva som helst ved å utvide beregningsperioden.

Men er det egentlig noen vektig innvending? SSB og Finansdepartementet lager selv prognoser langt frem i tid, f.eks. fordi man gjerne vil forstå hvordan alderspensjonene skal finansieres, også i et hundreårsperspektiv. Skal det forstås som om disse beregningene ikke kan bli «hva som helst»? Neppe. Skal det forstås som om man heller burde avstå fra slike beregninger? Neppe. Alle prognoser er usikre, men de må gjøres for det.

Det er i grunnen ikke vanskelig å forstå Holmøy og Strøm, for det er viktig for dem å beskytte sitt ry som fagpersoner. Og det er nok lett å få følelsen av å ha mistet kontrollen med fruktene av sitt eget arbeid når de blir et av premissgrunnlagene for den viktigste politiske debatten i moderne norsk historie.

Det bemerkelsesverdige er at de etterlater et inntrykk av at det hefter noe ved Finansavisens prognose.

Den har «diskutabel informasjonsverdi». Jaha? Har ikke SSBs prognoser også det? Tilsynelatende ikke, for i sine egne beregninger har de lagt til grunn en «realistisk befolkningsfremskrivning». Men har ikke befolkningsfremskrivningene fra SSB også vist seg å være av nokså diskutabel informasjonsverdi?

Og hva slags informasjonsverdi mener de at det følgende har?

Vi konkluderer imidlertid med at endringer i folketallet betyr lite for offentlige finanser på lang sikt, så lenge forholdet mellom lønnet arbeidsinnsats og mottagere av offentlige tjenester og overføringer ikke endres mye og varig.

Men den forutsetningen ligger jo slett ikke an til å bli oppfylt.

Så hvorfor er det nettopp informasjonsverdien av Finansavisens prognose som skal fremheves som diskutabel? Og i den grad det er ubehagelig at SSB-fagfolks beregninger og prognoser blir benyttet i politisk øyemed, hvorfor skal det understrekes bare akkurat nå?

Det er vanskelig ikke å forestille seg at det foreligger personlig press i denne saken. For det er opplagt at når Holmøy og Strøm har sagt A på denne måten, så vil noen andre være interessert i å si B i et forsøk på å legge denne eksplosive saken politisk død. Men det er fånyttes. Det finnes ikke lenger nok olje til å helle over bølgene.