Sakset/Fra hofta

Det er ikke lett for en institusjon som Den norske kirken å diskreditere seg selv mer enn den allerede har gjort, men det skal innrømmes at den prøver så godt den kan.

Mon tro om det er nostalgi over tidligere tiders speider- eller KFUM-leire som gjør seg gjeldende når prest i Kirkens Bymisjon Kari Veiteberg tar initiativ til å overnatte i Sofienbergparken for å solidarisere med romfolk etter at Oslo bystyre har vedtatt utendørs overnattingsforbud dertilbys?

Veiteberg får sågar støtte av biskopene i Tunsberg og Sør-Hålogaland, Riksaasen og Jørgensen. Sistnevnte sier til Vårt Land at han

synes dette høres ut som en flott måte å vise sympati og solidaritet på.

Kunne ikke de tre bare ha tatt en overnattingstur i skogen med noen bekjente?

Mon tro om det faller de to-tre embedspersonene inn at det er sivil ulydighet de tar til orde for? Det er ikke et virkemiddel som bør tas i bruk med lett hjerte. Det er nemlig ikke sånn at det er kommet diktater fra en invaderende nazistat, det er fattet et demokratisk vedtak i en demokratisk rettsstat – med velsignelse fra allmennheten, forretningsdrivende og politiet.

Mon tro om det faller de to-tre embedspersonene inn at det åndelige overhodet for organisasjonen deres – det er for ordens skyld Jesus Kristus – selv anbefalte å adlyde øvrigheten? Har nevnte person egentlig noen som helst plass i utøvelsen av embedsplikten deres?

Som om ikke dette var nok, får de åndelig selskap av bispedømmet Møres fungerende sjef Øystein Bjørdal, som idet han kritiserer tanken om tiggerforbud klarer å sette verdensrekord i den kombinerte øvelsen deklamasjon av banaliteter og utstilling av egen prektighet:

Den fungerende biskopen sier vi må huske på at dette er mennesker.

Når Bjørdal går forbi noen som tigger, føler han det ikke så sjenerende som kanskje mange andre gjør. Jeg prøver å være vennlig – gi et smil, og noen ganger kjøper jeg en kopp kaffe til dem også.

Man skulle tro at disse kirkepersonlighetene nedla betydelige anstrengelser for ikke å se at dette også dreier seg om menneskehandel (enda en straffesak er nå kommet opp for en norsk domstol). Altså at et overnattingsforbud uten virkning gjør livet lettere for organiserte kriminelle.

Man skulle tro at de samme kirkepersonlighetene aldri hadde sett noe til de tusenvis av retweets eller Facebook-løft av sakene om millionoverførsler til Romania, om gaver sendt fra Norge til Romania som ble funnet igjen i søpla, eller om uttalelsene fra en person med tjue års erfaring med hjelpearbeid i Romania: Tiggerne er en elite ledet av store kynikere som utnytter naive og kunnskapsløse nordmenn, og de svakeste blant romfolket befinner seg hjemme i Romania.

Det er kanskje en noe større realitetsorienterting (og innsikt i evangeliet) som får Oslos biskop Kvarme til å kommentere initiativet til friluftsliv på denne dulgt irettesettende måten:

Jeg ser på aksjonen som et ønske om å uttrykke solidaritet og synliggjøre en problematikk som må løses på andre måter.

Det er så man får lyst til å be an aftenbønn for at Den hellige ånd skal gripe inn og omforme Kvarmes milde ord til en noe mindre mild hyrdestav, som han med utvidede fullmakter i egenskap av primus inter pares kan bruke til utdrivelse av føleri hos prestekollegiet.

Les også

-
-
-
-