Sakset/Fra hofta

Det mest oppsiktsvekkende ved fredagens demonstrasjoner var ikke den utenfor den amerikanske ambassaden. Dette miljøet har vi visst om en stund. Det mest oppsiktsvekkende var biskop Ole Christian Kvarme som forsikret muslimene som protesterte mot ytringsfriheten at Kirken var med dem.

Når Kirken ikke greier å holde respekt og ytringsfrihet fra hverandre, hvordan kan man da forvente at innvandrende muslimer skal kunne gjøre det? Spørsmålet er alvorlig ment.

Tidligere på dagen hørte vi prest i Vestre Aker, Trond Bakkevig, han snakket akkurat som islamistene, når han spurte hvorfor det var lov å håne islam når man i Vesten ikke kunne settes spørsmålstegn ved Holocaust.

Kirken – den norske statskirken – tar standpunkt mot ytringsfriheten – det er ikke uvesentlig, og det vil få konsekvenser.

Alle Oslos imamer, ordfører Fabian Stang (H) og biskop Ole Christian Kvarme var til stede på Youngstorget. Det ble sunget sanger og ropt på arabisk.

– Med denne fredelige markeringen ønsker vi å verne og styrke vårt fellesskap. Som troende forstår vi hverandre, sa biskop Kvarme i en appell.

– Vi bruker vår ytringsfrihet i dag til å vise at vi må ha respekt. Lykke til med markeringen, fortsatte Oslo-biskopen.

Dette er føleri, og det er antiintellektuelt. Det er ikke verdig en kirke.

Hva slags fellesskap er det Kvarme hyller og representerer?

Kvarme forspiller her det fellesskap som «det nye Norge» og 22/7 skulle legge ansatsen til. Man tror at fellesskap bygges på goodwill og feelgood. Men man kan ikke bygge et fellesskap på tvers av fundamentale friheter som er selve kjernen i demokratiet. Kvarme greier med få ord å slå seg selv på munnen:

– Vi bruker vår ytringsfrihet i dag til å vise at vi må ha respekt

De som var samlet på Youngstorget brukte sin ytringsfrihet til å kreve respekt, men hvis de får gjennomslag for sitt krav vil det bety at ytringsfriheten ikke bare innsnevres, den blir vilkårlig. Det vil ikke være domstolene eller loven som bestemmer dens grenser, men ulike menigheter og imamer i Oslo og ute i den store verden. Ytringsfrihetens klima vil bli like lunefullt som været.

Da blir ordet «respekt» sittende fast i halsen. Dette er ikke akkurat hva vi mener med respekt. Det er snarere noe innskrenket, selvbyrgt, at man vil sette sin makt igjennom.

Under stikker makt. Man vil gjerne forsøke med det gode, men hvis det ikke nytter får man ta sterkere midler i bruk.

De to demonstrasjonene fungerte som bad cop/good cop. Den samme todelingen skjer ute i verden. I Pakistan får folk fri til å ære Profeten og de blir oppfordret til å demonstrere mot Vesten. Alle vet hvilke krefter som settes i bevegelse. I denne situasjonen – hvor amerikanske diplomater er drept, hvor ambassader er stormet, velger biskop Kvarme og ordfører Stang, å solidarisere seg med de krenkede.

Det er utrolig. Kvarme representerer Kirken, Stang den verdslige myndighet. Det er knefall over hele linjen. Merker de ikke hvor sterkt de polariserer, hvordan de tar parti for krefter som de ikke har kontroll over, hvordan de blir med på noe de ikke aner hvor ender? Blödsinn kaller tyskerne det. Toskskap, dumhet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10069257

Les også

I tog for forfulgte kristne -
I forbifarten -
Tam demo mot terror -
Transaksjonskultur -

Mest lest

Vendepunktet