Kommentar

Kvarme er utnevnt til ny biskop i Oslo bispedømme i dag, etter Stålsett. VG skriver at Oslo får biskopen innbyggerne ikke vil ha, Nettavisen skriver at utnevnelsen splitter regjeringen. Ingen av overskriftene har helt dekning. Aftenposten meldte i går at flesteparten av Oslo-innbyggerne er uinteressert i hvem som blir ny biskop, men det er viktig for sju av ti hva biskopen mener om homofile prester. At Per Kristian Foss og Einar Dørum tar dissens, er bare dissens, det er ingen splittelse i regjeringen i valget av Kvarme. Denne utnevnelsen virker atskillig mindre konfliktfylt for regjeringen enn da Stålsett ble valgt under Bondevik I.
Kanskje det har vært mer uenighet i regjeringen enn hva som er kommet til overflaten, hva vet jeg, men det virker ikke helt sånn.

Kvarmes utfordring blir å virke i et bispedømme som er langt mer liberalt enn det han selv er; Oslo er langt på vei et profant bispedømme, og det kommer faktisk til å bli mye mer spennende med Kvarme som biskop enn med Pettersen eller Hauge eller en annen «medhårskandidat», som ønskes av medier som for øvrig ikke er særlig positivt interessert verken i kirken eller kristen tro.
Jeg er ikke medlem av statskirken selv, jeg meldte meg ut for flere år siden fordi det var helt tullete å tilhøre en institusjon som hevder at mitt og alle andre homofiles liv er fordømt. Under den såkalte Siri Sunde-saken var det å lese innlegg og artikler i Vårt Land nærmest en masochistisk øvelse. Ikke at det var noen nytelse, men jeg leste det likevel, kunne ikke helt la vær før etter en stund da jeg slett ikke orket mer. Den tiden kommer forhåpentlig ikke tilbake, og det er jeg heller ikke redd for at skal skje med Kvarme som biskop i Oslo. Kanskje er jeg naiv og for optimistisk, men jeg tror homokampen er tapt for konservative bisper. Det finnes rett og slett ikke rasjonelle argumenter som lenger kan forsvare kirkens flertallssyn. Det som står igjen er argumentasjon ut fra blind bibeltro, og den typen fundamentalisme har ikke gjennomslagskraft i det store flertallet av kristne, håper og tror jeg.
Det står som kjent så mye annet i Bibelen som vi oppfatter som middelalderske nå. At kvinner ikke kan være lærere, og må tie i forsamlinger for eksempel. Den såkalte «homofilisaken» er mer komplisert for kirka, fordi det går til selve kjernen i livet, som gjelder seksualitet, familie, det å bringe slekta videre. Den kampen er ikke over i kirka, men det er vanskelig å tro at kirken kan bli stående på dagens syn. Kan hende Borg får en mer liberal biskop, så er status quo gjenopprettet i bispekollegiet, men kirka blir nødt til å gjøre noe med synet på homofile prester. Det blir spennende å se hva som skjer hvis Kvarme nekter å utnevne homofile i vigslede stillinger. Det er nok først og fremst Kvarme som får en utfordring, skal vi tro alt som har vært i mediene før utnevnelsen.

Min «bedehusbakgrunn» har lært meg at det som skjer i kirken selvfølgelig ikke likegyldig, uansett om en er kristen eller ikke, er medlem av statskirken eller ikke.
Bedehusmiljøet («grasrotmiljøet») er både kirkens fotsoldater og «ofre», og det er der kirkens menneskesyn kanskje gjør seg mest gjeldende på godt og vondt.

Kvarmes konservative ståsted tiltaler meg på ingen måte, men han står faktisk bare for det som fortsatt er kirkens og bispeflertallets bibelsyn. Derfor er han antagelig det mest spennende valget. Stålsett gjorde kirken tilsynelatende «inkluderende» og tiltalende for de fleste, men det var bare i Oslo bispedømme, ved siden av Køhns bispedømme på Hamar, og kirken er faktisk ikke inkluderende. Stålsett har riktignok gjort mye bra, ikke minst utnevnelsen av homofile (samboende og partnere) i vigslede stillinger, og med det utfordret synet som flertallet i kirken står for fra bispenivå til bakkenivå, men med Stålsetts «snille» linje slapp vi også her i Oslo å kjenne på at Kirken faktisk ikke er så tiltalende på alle måter. Kan hende Kvarme vil minne oss om det – hvis det lenger finnes noe sånt som en virkelig konservativ biskop i landet.

Oslos befolkning får den biskopen de ikke ønsker seg

Homosaken viktigere enn biskopen

Kvarme splitter regjeringen

«Kvarme er ikke spesielt konservativ i forhold til verken kirkegjengerne eller ledende skikkelser i Kristen-Norge»

Les også

Homofili og doble standarder -
Oppbrudd -
Dagblad-showet i Hareid -