Sakset/Fra hofta

Helsevesenet er ikke rustet til å håndtere den rekordhøye befolkningveksten i Norge. Den hovedsakelig innvandringsdrevne befolkningsveksten er nå den høyeste i Europa, og i fjor sto innvandring for 72 prosent av landets befolkningsvekst: 78.570 personer innvandret til Norge i 2012, hvilket tilsvarer hele folketallet i Drammen.

Den enorme befolkningsveksten er en stor utfordring for det norske helsevesenet:

– Er det hardt pressa helsevesenet budd på den sterke folkeveksten i Norge, helsedirektør Bjørn Guldvog?

– Befolkningsveksten er ei stor utfordring for helse- og omsorgstenesta, vedgår sjefen i Helsedirektoratet.

Bent Høie, nestleiar i Høgre og leiar av Stortingets helsekomité, går eit steg lengre:

– Helsevesenet vårt er ikkje budd på å handtere den sterke folkeveksten. Til dømes både planlegg og byggjer vi sjukehus som er for små når dei opnar, seier Høie og peikar på nye Ahus i Akershus. Høie fryktar også at det nye sjukehuset i Østfold, som skal opne i 2015-2016, blir for lite.

I 2011 ble det kjent at Statistisk sentralbyrås (SSB) feilaktige befolkningsprognose er en av årsakene til at det nyutbyggede Universitetssykehuset i Akershus (Ahus) allerede sliter med omfattende kapasitetsproblemer. Ifølge SSBs oversikt over fjorårets innvandring er da også Akershus og Oslo de to kommunene som vokser raskest, med rundt 20.800 nye inn­byg­gere i 2012. Fød­sels­over­skud­det i de to kom­mu­nene er også størst, i Akers­hus med 2.400 fødsler og Oslo med 5.800.

En av årsa­kene til kapa­si­tets­pro­ble­mene er at man i plan­leg­gings­fa­sen la Sta­tis­tisk sen­tral­by­rås fram­skri­vin­ger (pro­gno­ser) til grunn. De har imid­ler­tid vist seg ikke å holde stikk: Befolk­nin­gen har økt langt mer enn pro­gno­sene tilsa og antal­let vil tro­lig øke enda mer. I 2020, altså som ca. ti år, vil det sann­syn­lig­vis være 80.000 flere pasi­en­ter i syke­hu­sets ned­slags­felt enn det er i dag.

Helsedirektør Bjørn Guldvog finner dog trøst i at innvandrerbefolkningen foreløpig ikke bruker helsevesenet mer enn den øvrige befolkningen, skriver Bjørgulv K. Bjåen i Vårt Land:

– Har befolkningsveksten kome overraskande på dykk?

– Vi har visst at veksten skuldast innvandring, seier Guldvog.

Akkurat no finn han trøyst i at innvandrarbefolkninga ikkje brukar helsevesenet meir enn den øvrige befolkninga, førebels.

Guldvogs påstand rimer imidlertid dårlig med Statistisk sentralbyrås rapport om innvandreres helse fra 2008. Ifølge denne rapporten vurderer personer med innvandrerbakgrunn sin helse som dårligere enn befolkningen som helhet og oppsøker fastlegen dobbelt så ofte som personer uten innvandrerbakgrunn gjør:

I rapporten fra Statistisk sentralbyrå vurderer personer med innvandrerbakgrunn sin helse som noe dårligere enn befolkningen som helhet gjør.

– Mens 86 prosent av landets befolkning oppfatter sin helse som god eller meget god, er i gjennomsnitt 67 prosent av innvandrerbefolkning av samme oppfatning, forteller forsker Svein Blom som har skrevet rapporten.

– Innvandrerkvinner vurderer sin helse mindre positivt enn innvandrermenn, og oppfatningen av helsen som god eller meget god synker sterkere med alder i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt, utdyper Blom.

… men hvor store er egentlig forskjellene?

Dersom man legger sammen forekomsten av femten på forhånd oppgitte sykdommer, blir utfallet imidlertid ganske likt for innvandrerbefolkningen og hele befolkningen.

Det rapporteres om gjennomsnittlig 0,8 sykdommer i innvandrerbefolkningen og 0,9 sykdommer i befolkningen.

Blant personer med innvandrerbakgrunn er tallet på sykdommer høyest blant kvinner, i gjennomsnitt 1,0 mot 0,7 blant menn. I befolkningen som helhet er det ingen kjønnsforskjell.

– Egenvurderingen av helse blir mindre positiv jo flere konkrete sykdommer som rapporteres. Dette er særlig tilfelle blant innvandrere.

– Ved fire eller flere sykdommer synes bare om lag en av ti med innvandrerbakgrunn at helsen er god eller meget god. I hele befolkningen er tilsvarende andel seks av ti, forklarer Blom.

Hele syv av ti innvandrere oppgir å ha minst en psykosomatisk plage, mot fem av ti i den øvrige befolkningen. Iht rapporten er det personer med bakgrunn fra Somalia, Serbia-Montenegro og til dels Sri Lanka som framstår som friskest, mens personer med bakgrunn fra Tyrkia og Irak framstår med flest helseproblemer. Nær halvparten av innvandrerkvinnene har i tillegg behov for tolk hos legen:

I gjennomsnitt for alle landgruppene var innvandrere og etterkommere nesten fem ganger hos fastlegen på grunn av egen sykdom i løpet av de siste tolv månedene.

– Antall besøk i befolkningen som helhet var under det halve av dette. Når det gjelder tannlegebesøk, er situasjonen omvendt, opplyser Blom.

I aldersgruppen 55-70 år har nesten halvparten av innvandrerkvinnene behov for tolk når de er hos lege.

Ikke-vestlige innvandrere, og da særlig personer med bakgrunn fra Pakistan, er for øvrig sterkt overrepresentert når det gjelder diagnosen diabetes og behov for dialyse eller øvrig, komplisert behandling som krever opphold på sykehus.

Vårt Land: Rekordhøg folkevekst pressar helsevesenet

Forskning.no: Dårligere helse hos innvandrere?

Takk for tipset til Kikki Brill.