Kommentar

Mens NRK Dagsrevyen er så godhjertede at de sender Runar Henriksen Jørstad på en kostbar reportasjetur for å fremstille en gruppe kriminelle romfolk som ofre – og ikke unnslår seg for å bevisst manipulere med vesentlige opplysninger for å få det til – og talsmannen i Folk er Folk, Bjønnulv Evenrud, blir nominert til priser for sin godhjertethet, blir Oslos aller svakeste fortrengt og glemt.

For romstøttespillerne utstiller sin godhet på bekostning av noen, og en av dem er Olav S. Hansen, rusavhengig og gatemagasin-selger, som i en medrivende kronikk forteller om en hverdag som er blitt mye hardere som følge av romfolkets tiggerturisme:

Jeg har med vantro fulgt med i dette skuespillet de senere årene. Er det virkelig mulig å komme hit som «turister» uten noen tilknytning til landet, og på kort tid forandre gatebildet så radikalt? Å omgjøre enhver tur med T-banen til en reise i tigging og uønsket musikk, å forandre enhver spasertur nedover en sentrumsgate eller handletur til et drabantbysenter, til et slalåmløp mellom innlagte porter av påtrengende behov. Behovet for kontanter.

Denne uønskede forandringen av byen har en virkning på alle. Men spesielt én gruppe nordmenn opplever det som mer enn et ubehagelig skue i randen av synsfeltet, ja mer som en trussel mot deres eksistens i deres egen by. Det er de rusavhengige og de med psykiske handicap, som har vanskelig for å tjene penger på annen måte enn gjennom gatens muligheter, det vil si flaskesamling, salg av gatemagasiner, ja, for enkelte, også tigging. Det har vel alltid vært en og annen lokal fyllik eller narkoman å se i byen som bommet penger av forbipasserende.

De nevntes muligheter er nå blitt redusert fordi utenlandske tiggerturister nærmest har overtatt gatene. De sistnevnte har ressurssterke støttespillere og får mye medieoppmerksomhet – og blir sågar nominert til priser for sin medmenneskelighet – men i realiteten får deres arbeid negative konsekvenser for mennesker som har det vel så vanskelig. En konkret konsekvens er at de som selger gatemagasiner for å tjene noen kroner i dag får solgt færre enn de gjorde for fem år siden. Hansen mener imidlertid at den verste konsekvensen av tiggerturismen er like usynlig som den er merkbar for Hansen og hans like; omgivelsenes minkende velvilje:

Den verste raseringen er usynlig og skjer inne i hodene og hjertene hos den vanlige kvinne og mann. Jeg har undret meg over at jeg selger færre gatemagasiner pr. time nå enn da jeg begynte for fem år siden. Jeg er jo kanskje blitt litt flinkere til å selge enn jeg var i starten. Jeg har ingen bedre forklaring på nedgangen enn at folk flest begynner å bli mektig lei. Lei av en endeløs parade av importert elendighet i tillegg til landets egne problemer. Og mer og mer vant til å si nei, se vekk, gi blaffen. Og gå i bue utenom.

Mitt ønske er at mediene stopper opp og tenker seg om, som NRK er tvunget til å gjøre nå, etter den vanvittige presentasjonen av romkvinne-saken i Dagsrevyen. Det er lett i mediene å føle seg moralsk overlegen ved å bringe stadig nye historier med rom-vennlig vinkling. Men byen og landet er ikke tjent med i stor skala å importere sosiale problemer fra Romania og Bulgaria. Og jeg vil be dem som synes de må «hjelpe stakkarene» å tenke over hva slags by de ønsker å bo i.

Hansen og andre i samme situasjon finner også at de er blitt fortrengt fra de plassene de har pleid å stå. De gunstige stedene for salg av gatemagasinet er overtatt av romfolk som selger det Folk er Folk-produserte magasinet Folk, og konkurrenter som Hansen er ikke velsett:

Jeg trasker videre, på leting etter et brukbart salgssted. Finner endelig ett, og stiller meg opp der. Etter en liten stund kommer en gjeng romfolk forbi. De stirrer fiendtlig på meg. En av dem flirer og drar hånden hardt over meg og magasinet i en sveipende bevegelse. – Ozzzlo, leser han høyt på forsiden, med forakt i stemmen. Jeg bør passe meg, forstår jeg. Det er deres by nå.

Ja, det er vel det – og det er villet politikk, for der finnes mange muligheter til å gjøre noe med det, men hver gang politikere eller offisielle representanter som f.eks. politiet drister seg til å foreslå noe slikt, blir de møtt av de godhjertedes ikke fullt så godhjertede raseri. Og det blir som regel stygt, for den humanismen og respekten for menneskeverdet de godhjertede ofte påberoper seg, skaller fort av – og før man vet ordet av det er man utropt til A. Hitler rev.2. Er vedkommende riktig uheldig, bruker NRK Dagsrevyen massevis av penger på å henge ut ham/henne i beste sendetid som en overgriper som er kulturinsensitiv nok til å ville straffe helt uskyldige mennesker bare fordi de har utnyttet, solgt og bidratt til voldtekt på barn.

Romstøttespillerne soler seg i en glans som åpenbart ikke gratis, og det er de aller svakeste som betaler regningen.

At de skal innse dette selv er nok heller tvilsomt, så kanskje noen burde sette mennesker som Olav S. Hansens situasjon på dagsorden og tale deres sak?

I så fall er det bare for NRK å hive seg rundt. Å sende Runar Henriksen Jørstad på reportasjetur til Oslo S er tross alt billigere enn å sende ham til Romania, og som ekstrabonus kan det jo hende at det denne gangen ikke blir nødvendig å pynte på sannheten for å fortelle en sympatisk historie om mennesker som har det vanskelig.

Aftenposten: Det er deres by nå