Kommentar

Det blir fundert og forsket på Arbeiderpartiets fall på meningsmålingene nå før valget. Er det rasismen og islamofobi som har overtatt folkets hjerter? Er det feil strategi? Er det brygga til Jonas? APs trang til å svartmale motstandere? Er det resirkulerte slagord? Hva med det crazy løftet om høyere skatter? Mangelen på realpolitikk? Har AP feil leder? Litt av alt over vil jeg si, men lederen er faktisk helt perfekt for AP i 2017: Jonas Gahr Støre er en bruktbilselger som skal redde sjappa fra opphørssalg. «Stol på meg og få fantastiske fordeler!»

Har han et seriøst ansikt? Check. Er han pen i tøyet? Check. Har han et hvitt smil? Check. Er han din varmeste venn? Check. Lover han et godt kjøp? Check. Har han et godt produkt? Nei. Tar han vare på deg når du kommer tilbake for å klage? Aldri i verden. Jonas har en jobb å gjøre for AP: Få flest mulig til å kjøpe APs utdaterte løsninger, og bare en kyniker som Støre kan klare det. Her er det nemlig MYE skjulte mangler, bruktimport, totenkrom og kunstig nybil-lukt. Bare 26% kunder har tillit nå, så da må det flere salgsplakater og feite løfter til! Kjøp-kjøp!

Det er de hersens voksne folka ødelegger salget.

De som ser forbi Arbeiderpartiets fasade av interiørshine, politisk polish, løfter som aldri blir holdt, og store salgsbannere, de ser Jonas for hva han er: En selger som skal lokke inn alt, alle og Allah for enhver pris, og ingen salgstriks er for drøye. Jonas gir komplett, blanke blaffen i velgere, arbeidsfolk og pottitlandet Norge. Jeg tror egentlig han gir blanke blaffen i Arbeiderpartiet også, men som direktør må man brenne for bedriften – helt til du får ny jobb.

AP vil ha makta. Uansett kostnad. Men det var et problem: Hvem som helst kan selge noe som er nytt, fint og moderne, men det kreves en helt spesiell type for å selge parti med politisk mangellapp. Derfor trengte de en pengeglad fyr uten politiske skrupler, som kan selge hva som helst til hvem som helst. Støre tok utfordringen, for dette kan være tidenes springbrett til makt, internasjonale jobber og enda mer formue. Perfekt symbiose. Kjøp nå og få 1.000 nye lærere på kjøpet! Say cheese!

Røde tall i bruktbutikken AP

Den tidligere så ærverdige kjempen på Youngstorget har utvilsomt sine problemer – ellers hadde de ikke ansatt en søkkrik kapitalist fra Høyre til å lede arbeiderbevegelsens tragiske rester. Jobben hans er å turboselge APs salgsløfter til folk flest. Og tro ikke Støre vil kaste kortene hvis han blir avhengig av MdGs klorofyllkommunister for å danne regjering. Alle skal med – også dommedagsprofetene! Gad vite hva eldre medlemmer av AP mener om Støre på kammerset? Skriv til oss og fortell.

For oss fagforeningsmedlemmer som har jobba skiftarbeid ved samlebåndet og har studert Gerhardsens storhetstid, fremstår dagens Arbeiderpartiet som en absurditet. Et merkelig, oppblåst bondefangeri med villedende firmanavn. Man må være ung, utlending, lettlurt eller trofast kunde i 50 år for å ikke kjenne lukta av humbug, men det er nettopp godtroende mennesker bruktbilselgere lever av. De er mange som lar seg lure av dyre slips, feite løfter og gammal rust under ny salgslakk, og det er mange som aldri lærer.

APs mangellapp: Snobberi, globalisme, politisk stillstand og islam.

Når man ansetter en søkkrik bruktbilselger som leder, så sier det noe om hvor dypt Arbeiderpartiets problemer stikker. Det er disse systemiske problemene som gjør at AP faktisk trenger en bruktbilselger som ryddegutt og valgløfte-pusher. La meg bare gå raskt gjennom de fire hovedproblemene AP sliter med, og som Jonas er ansatt for å dekke over med jovialt smil og forsikringer som er null verd. Vi tar det i rekkefølge:

Problem 1: Snobberi og akademikere.

Hvis vi studerer de fire lederne for Arbeiderpartiet mellom 1981 og 2017, så tegner det seg et merkverdig bilde: Både Brundtland, Jagland, Stoltenberg og Støre representerer en glidning vekk fra arbeiderklassen og mot overklassen og akademika. De er i økende grad frakoblet arbeidsfolk og norsk hverdag, og i stadig større grad koblet til UiO, høy offentlig inntekt, og den internasjonale fiffen.

Dette ser man da også på hvor merkverdig mange millionærvenner AP har blant overklassen og kultureliten. De fire siste lederne har hatt alt fokus rettet mot alle andre land, og ikke mot Norge og nordmenns beste – og de har dratt hele Arbeiderpartiet og politikken med seg på klassereisen. Det har skap et veldig merkelig «arbeiderparti» som aldri får nok avgifter fra fattigfolk, og aldri får nok utlendinger å bruke pengene på. Alle skal jo med. Helst hele Afrika. Vi har et ansvar. (Nei, vi har ikke det. Ikke egentlig.)

Problem 2: Globalisme og EU:

Når EU smelter ned i et sirkus av fattigdom, arbeidsledighet, splittelse, uro, terror, tåregass, tvang og en tysk rikskansler som vil diktere politikken i Polen, (så er vi altså der igjen…) skulle man tro at norske partiorganisasjoner justerer politikken i forhold til problemene. Når fremmede, våpenføre menn marsjerer i titusenvis over Europas grenser på jakt etter fine blondiner, fri bolig og gratis cash, så skulle man tro at ansvarlige politikere sier «Oisann, vi har tatt feil, og nå må vi justere kursen». Neida.  AP selger det samme som før: Mer EU, mindre suverenitet, mer innvandring, mer åpenhet, mer islam, og mer skatt & avgifter. Alle skal med – og du skal betale.

Arbeidsfolk har ikke noe imot skatter. Alle velgere uansett parti skjønner budskapet «betal skatt, og få velferd og trygghet i retur». Det er et fint budskap, klok politikk, og det som gjorde AP stort og stolt. Men noen misliker at skattepengene deres blir sløst bort. Arbeiderpartiet driver ikke et «spleiselag», men et gjestebud for hele verden. Smarte arbeidsfolk skjønner hvem 15 mrd i økte skatter vil ramme, og de skjønner hvem som vil få pengene: En sykepleier eller bussjåfør er tross alt steinrik i forhold til en asylsøker, og «forskjellene» (Som AP selv skaper) skal jevnes ut. Koste hva det koste vil. Det er alltid penger nok til flere familiegjenforeninger, selv om det aldri er penger nok til eldreomsorg.

AP bruker skattepenger på absolutt alt og alle som ikke bidrar, og i retur får skattebetalerne mindre trygghet, mindre pensjon, færre sykehjem, mer kriminalitet, færre jobber, flere tiggere, og beskjed om at Norge har både skyld og ansvar for å redde hele verden. (Jeg sa nei, vi har ikke det.) At AP ikke har 10% oppslutning skyldes tradisjonelle media som reklamerer gratis for bruktbilsjappa, og en dyktig bruktbilselger med ordet i sin makt. Å love mer enn man vil holde koster ikke en skit. Det blir salg av denslags, og kontrakten er bindende i 4 år. Slå til nå!

Problem 3: Politisk stillstand og negativt fokus:

EU viser en svært negativ utvikling både demografisk, sosialt og demokratisk. Det er dette som fikk Frp til å endelig si nei til EU, og det er ikke å vingle; dette er en slik en dynamisk politisk prosess arter seg. Politikken må tilpasses etterhvert som samfunn og omverdenen forandrer seg og resultatene blir tydelige. Arbeiderpartiets politiske tenkeloft har imidlertid gått i stå. Det har ikke skjedd noe der oppe siden 90-tallet. De kverner ut nøyaktig det samme budskapet de gjorde for 30 år siden, selv om verden har gått videre:

Fortsatt er EU flotte greier, innvandring er lønnsomt, islam er fred, integrering fungerer, bistand løfter land ut av fattigdom, Hamas er hyggelige folk, og fremmedarbeidere stjeler ikke norske arbeidsplasser. Fortsatt er sosialdemokrati flotte greier trass totalt sammenbrudd blant søsterpartiene. Og fortsatt vil man skape et bedre samfunn ved å appellere til folks aller verste instinkter: Misunnelse. «Noen har mer enn deg, så la oss gå løs på ham sammen.»  Makan. Det eneste nye er det store grønne klima-pengesluket. Nyttig når man skal hente inn enda flere avgiftskroner.

Denne totale mangelen på politisk tilpasning og realitetserkjennelse har gjort APs valgkampmaskineri 100% avhengig av feite valgløfter, samt å sverte motstanderne for å selge produktet. Å skremme velgerne til lydighet er alt AP har igjen av politiske strategier: «Stem på oss, ellers ødelegger Frp alt». Problemet er at APs hysteriske skremmebilder av Frp i regjering, stemmer ikke med vikeligheten folk opplever: Det er flere jobber nå. Mindre skatt. Mer handlekraft. Flere utsendelser. Bedre forvaltning. Større fokus. Mindre naivitet med blå-blått. Det er langt fra perfekt, men endelig kjører vi i 110, og asylflommen som Støre skapte med det famøse «velkommen alle 8000» er stoppet. Regjeringen selger kvalitet. Jonas selger seg selv.

Problem 4: Utlendinger og Islam

APs problemer har blitt så alvorlige at de ikke lenger lar seg skjule. Det som før var stemplet som en latterlig konspirasjonsteori er nå en stolt valgkampstrategi: APs kyniske bruktbilselger reklamerer stolt og uhemmet til innvandrere og muslimer, gjerne med valgkampmateriell på arabisk og urdu. Alt for å kjøpe flere stemmer i bytte for velferd. Kan du ikke norsk? Pytt, kunder er kunder, og AP trenger alt som kan krype og gå.

At islam hverken er norsk, sosialistisk eller flerkulturelt, er likegyldig. Islam kommer ikke til å støtte Arbeiderpartiet. Islam kommer til å spise Arbeiderpartiet på sikt, men pytt: Kortsiktig vinning er alt, og Jonas gir uansett blanke blaffen i innvandrere og muslimer også, så det jevner seg ut.  Uansett jobber ikke Jonas i Norge når problemene han skaper for Norge og Arbeiderpartiet setter inn for fult, så hvem bryr seg? Stem på vårs og få mer trygd og flere familiemedlemmer hit! Tilbudet løper ut 11. september! Allah skal også med.

En «perfekt storm» ledet av en total «fake»

Disse fire problemene jeg har omtalt her, danner en «perfekt storm» som truer hele APs eksistens. Men i stedet for å ta et internt oppgjør, justere kursen og skape ny politikk, har konkursboet på Youngstorget ansatt en bruktbilselger. Han har ikke arbeidernes ve og vel som mål. Han bryr seg ikke engang særlig om Norge. Han er like folkelig som Imelda Marcos, og skjønner like lite av norske arbeidsfolk som en kronprins på dannelsesreise, men hans arbeidsinstruks er å få AP til makta, koste hva det koste vil. Det tar han på alvor.

At AP-lederen er en riking fra beste vestkant, begynner også å vekke oppsikt i utlandet. Nylig hadde Bloomberg en artikkel med tittelen Millionaire Labor Leader Fails to Excite Norway‘s Working Class. For de som kjenner Støre godt er det åpenbart at han ikke er noen naturlig «arbeiderleder», men for hans forgjengere var han et naturlig valg: Rikfolk ansetter rikfolk, og Støre tenker som rikfolk, lever som rikfolk, skatteplanlegger som rikfolk, hedgefonder som rikfolk og har karriereplaner som rikfolk. Men det skal han ha: Han er en god selger, og er kynisk nok til å være stolt av det han holder på med. Hensikten helliger midlet. Akkurat det AP trenger nå – og likevel halter det. Det sier det meste om det som ulmer under overflaten.

En bruktbilselger som statminister?

Arbeiderklassen er ikke død slik Oslofolk tror. Norge er full av ærlige, arbeidende mennesker som holder hverdagen sammen i fabrikker, butikker, verksted og kontorer, og tjener sine pluss eller minus 400.000 eller så. De er sveisere, rørleggere, sykepleiere, sekretærer, renholdere, butikkansatte, barnehageassistenter, snekkere, bilmekanikere, IT-folk, brannmenn og tusenvis av andre hverdagshelter som får Norge til å gå rundt mens de drømmer om en lottogevinst. De er Arbeiderpartiets kjernevelgere, men de har alle samme problem:

Hva har egentlig Arbeiderpartiet gjort for norske arbeidsfolk de siste 30 åra? Sånn egentlig? (Altså ikke for akademikere, polske bygningsarbeidere og korrupte EU-politikere, men for norske arbeidsfolk?) Og hva har Arbeiderpartiet å friste med mellom 2017 og 2021 som er bedre enn de borgerliges skattekutt, bedre veier, flere jobber, kortere helsekøer, lavere bilavgifter, mer trygghet, bedre grensekontroll,  færre asylsøkere, mindre underkastelse, og mindre sløsing på andre land og utlendinger? Nøkternt sett? Jo nå skal du høre hva Støre tilbyr:

15 milliarder mer i skatt, og et hvitt smil som sier «Stol på meg!»  Dett var dett. Hvis du gjør denne bruktbilselgeren til Norges statsminister fordi han lover fett halal-valgflesk har du ingen klagerett. Nordmenn er tillitsfulle folk som husker lite, tilgir mye og glemmer fort, men vær litt smartere denne gangen.

Godt valg!