Et panel oppnevnt av EU-kommisjonen opp­ford­rer inn­sten­dig til stram­mere regu­le­ring av nasjo­nale medier. Pane­let har konkludert med at det er på tide å intro­du­sere nye reg­ler for å kon­trol­lere pressen, og fore­slår blant annet å gi EU-byråkrater i Brus­sel kon­trollen over stat­lige, nasjo­nale til­syns­or­gan for pres­sen og makt til å utstede bøter og fjerne journalistisk status.

EU-kommisjonen bør ifølge panelet få den over­ord­nede kon­trol­len for å sikre at de nye tilsynsorganene ikke bry­ter EUs lovgiving.

“De nasjo­nale presse­rå­dene bør følge EU-standardiserte reg­ler og bli over­vå­ket av EU-kommisjonen for å sikre at de ope­re­rer i tråd med euro­pe­iske ver­dier”, skri­ver panelet.

Journalistorganisasjonene i både Norge og Danmark reagerer kraftig på forslagene fra det EU-nedsatte utvalget.

Thomas Spence [nestleder i Norsk Journalistlag. Min anm.] avviser tanken om at EU-byråkratene skal utforme et felles europeisk regelverk og innføre høye bøyer for mediesyndere.

– Vi har kanskje verdens beste selvdømmeordning. Alt kan bli bedre, men debatten og virkemidlene må tilpasses det enkelte lands kultur, rettsfølelse og mediebilde. Jeg har ingen tro på et etisk regelverk, utformet i Brussel , som skal favne alt fra en dansk lokalavis via Storbritannias tabloider til et gresk nettsted.

Kontaktet statsministeren

Lederen av Dansk Journalistforbund, Mogens Blicher Bjerregaard, betegner utvalgets forslag som «uhyrlig», skriver danske Journalisten.

I en leder skriver Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen at panelets forslag om EU-kontroll av mediene bør avvises:

EU ønsker også å bestemme hvordan de nasjonale pressenemndene skal dømme. Ekspertgruppen legger opp til at EU innfører felles regler, for eksempel om injurier. I mange land vil en slik EU-overvåket pressepolitikk bety en betydelig innskrenking av presse- og ytringsfriheten. Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad har i en kommentar også vært opptatt av at EU, ved å tilta seg retten å «fjerne statusen som journalist», vil endre journalistrollen, som i dag er en fri og ubeskyttet virksomhet. Alle kan derfor kalle seg journalist.

Den europeiske avisutgiverorganisasjonen ENPAs president, nordmannen Ivar Rusdal, har allerede karakterisert forslaget som «et system for politisk kontroll med mediene som minner om politiske system vi har kjempet hardt og betalt en høy pris for å bli kvitt». Rusdal hevder at «uavhengige avisutgivere aldri vil akseptere en slik EU-kontroll over mediene». Norge har i dag en selvdømmeordning gjennom Pressens Faglige Utvalg. Denne ordningen diskuteres kontinuerlig, men fungerer etter forholdene godt og i tråd med norsk historisk tradisjon, sammen med mulighetene for å gå rettens vei. EUs ekspertgruppe er på ville veier, og forslaget om EU-kontroll av mediene bør derfor avvises.

Panelets anbefalinger vil underminere ytringsfriheten og demokratiet, skriver leder for den britiske organisasjonen Index of Censorship, Kirsty Hughes.

The EU media report will undermine our freedom of expression and our democracies.
Is “everyone who can hold a pen or type on a keyboard” a journalist? In our age of citizen journalism, the answer is surely ‘yes, if they choose to be’. But the European Union’s High-Level Group on Media Pluralism and Freedom answered differently: “The word ‘journalism’ would lose all meaning”, its members declared in a report published on 22 January.

Quite how to define journalism eluded the group, it admitted – not surprisingly since journalism has never been a profession like medicine or law. But this did not deter the group from making recommendations that might undermine, rather than promote, media freedom – including a proposal for EU member states to have media councils or regulators that could remove “journalistic status”.

But how could – or should – any regulator determine who can write for a newspaper, post a blog or make a radio programme or podcast? And how to stop someone exercising their right to ask questions, analyse politics, or write opinions? To attempt to do so would be futile as well as foolhardy. Are journalists to have less right to free expression than ordinary citizens?

The High-Level Group struggles to keep up with the digital age. Anachronistically, they declare “the media quite literally form the major locus of interaction between citizens and the political and economic driving forces active in any society”. “Normal citizens” are “readers, listeners, watchers” – which rather spectacularly misses the point of the interactivity, creativity, self-publishing, citizens-direct-to-power-holders activism of our tweeting, blogging, digital times.

This old-fashioned approach is also reflected in the group’s exclusive concern with “high-quality”, socially responsible journalism. Freedom of expression for raucous, irreverent tabloid-style journalism does not make a showing in the report’s pages.

Nor does the concept of the public interest feature. This is of deep concern. The group, for instance, recognises the importance of protecting journalistic sources unless a court decrees otherwise – but it does not see fit to mention how important public-interest defences may be (whether as a legal argument for protecting sources, or for defending intrusions into privacy, or even in some cases for breaking the law).

Some of the Group’s recommendations are welcome – including its emphasis on net neutrality and transparency of ownership. But even these recommendations rapidly tip into more dubious proposals – the Group wants media organisations to “follow clearly identifiable” editorial lines and make them transparent. But surely this is what is in daily or weekly editorials. Or should each newspaper solemnly declare which political party it supports and never be allowed to change its mind, and never write a fuzzy editorial?

Mer bekymringsfullt er panelets krav om at alle medlemsstatene skal opprette «uavhengige tilsynsorgan med et politisk og kulturelt balansert og sosialt mangfoldig styre … overvåket av EU-kommisjonen», da den annullerer ideen om medlemsstatenes selvregulering, mener Hughes:

This recommendation ditches the idea of self-regulation at a stroke for any member state, let alone the idea that different set-ups might be appropriate in different countries. And “political balance” could imply representation across political parties when the fundamental principle here should instead be to keep media free from political interference.

Denne avskaffelsen av grunnleggende prinsipper toppes av ideen om at EU-kommisjonen skal overvåke de nasjonale kontrollorganene. En fundamental rolle for mediene i et demokrati er å holde makten til ansvar, utfordre, rapportere, kritisere og analysere. Likevel forklarer ikke gruppen hvordan EU-kommisjonens politiske makt skal holdes til ansvar når den er det overordnede organet som får makt til å overvåke pressefriheten, fortsetter Hughes, som mener forslaget er slående dårlig.

Hverken journalister eller medieorganisasjoner er hevet over loven i et demokrati. Men vår pressefrihet er en del av ytringsfriheten. Og forsøk på å definere, begrense og fjerne «journalistisk status» eller å la politiske institusjoner overvåke mediene vil underminere både vår pressefrihet og våre demokratier. Panelet bør gå tilbake til tegnebrettet, avslutter Hughes.

European Voice: Not the route to free media

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.