Sakset/Fra hofta

Bård Folke Fredriksen og Nils Aage Jegstad, som begge representerer Høyre og er henholdsvis byråd for byutvikling i Oslo og fylkesordfører i Akershus, tenker høyt om konsekvensene av den sterke befolkningsveksten i en viktig artikkel i Dagsavisen.

I egenskap av administratorer av — altså passive tilskuere til — den forventede, innvandringsdrevne befolkningsveksten på 400.000 personer innen 2040, er deres fremste tanke hvordan en utvikling som det neppe faller dem inn å motvirke politisk, kan forberedes ved planlegging av regionens arealbruk.

Om du for eksempel bor i Minnesund, Sørumsand eller Fetsund, kanskje med tanke på å sette barn til verden i rolige omgivelser, vil det muligens være av interesse å vite at myndighetene vurderer, som ett av flere alternativer, å la disse stedene vokse seg like store som Drammen.

– Vi er ute etter gode bosteder, og å få til en vekst som ivaretar folks behov, sier Nils Aage Jegstad (H), fylkesordfører i Akershus.

Han påpeker at veksten bør skje, så langt det lar seg gjøre, uten at den kommer i konflikt med naturverninteresser og hensynet til å ta vare på dyrket mark.

Interessant nok presiserer han ikke at veksten bør skje uten at den kommer i konflikt med folks behov for trygghet, gjenkjennelighet og ivaretagelse av sine bo- og nærmiljøer, som for å uttrykke seg litt billedlig er den marken hvor menneskene vokser.

Avisen redegjør også for de tre modellene for håndtering av befolkningsveksten. Ett alternativ lar befolkningsveksten prege regionen litt som det faller seg innenfor nåværende rammer, og to innebærer sosial ingeniørkunst med store konsekvenser for stasjonstettstedene:

* Videreføring av dagens kommuneplaner: Framskrevet vekst av befolkning og arbeidsplasser fordelt på kommuneplanenes utbyggingsområder.

* Konsentrert utvikling av byer: I dette alternativet skal veksten konsentreres til Oslo og noen få byer i Akershus, for eksempel Lillestrøm, Ski, Jessheim, Sandvika og Asker, som da får et enda større «bypreg» enn i dag.

* Fortetting i mange knutepunkter: Veksten konsentreres til stedene nevnt i alternativet ovenfor, men i tillegg skal veksten fordeles på noen flere steder som ligger i kollektivnettet for buss eller tog.

Valget står noe forenklet mellom å bygge tettere langs hovedstadens eksisterende og nye T-banelinjer, eller langs jernbanelinjene ut av byen. I førstnevnte tilfelle begrenses skaden til hovedstaden, i sistnevnte fall smøres den utover hele regionen. Noen år senere må man kanskje gjøre begge deler?

Blir Europa det samme med andre mennesker? spør Christopher Caldwell i Betraktninger over revolusjonen i Europa, og besvarer selv spørsmålet negativt.

Problemstillingen gjør seg gjeldende også på liten skala, og konsekvensene er uforutsigbare. Hvilke nye tettsteder blir gode bomiljøer, og hvilke forslummes? Hvem kan le hele veien til banken, og hvem kan gråte?

Alternativet til disse gjettelekene er å begynne å snakke om Schengen, EØS og asylinstituttet.

 

Akershus kan få nye storbyer