Gjesteskribent

I Danmark stemmer 89,1 prosent av muslimene på venstresiden. I Frankrike er tallet 95 prosent. Og denne tendensen er sikkert den samme over hele Vesten. Dermed er muslimsk innvandring faktisk en innførsel av stemmer for venstresiden. Derfor er det ikke overraskende at det er de venstreradikale partiene som jobber hardest for å åpne våre grenser til flere ikke-vestlige innvandrere. De legger en stor byrde på sitt eget  land med svake innvandrere fra en mindre sivilisert kultur for å sikre seg til gjenvalg. De inviterer folk med mange barn ,til vår del av verden, folk som kun er i stand til å håndtere noen typer jobber, og som alltid vil stemme på sosialistene.

Våre land og kommuner bruker milliarder av euro, kroner og pund på innvandrere, og resten av oss må betale mer og mer i skatt.

Noen venner av meg konfronterte presidenten for Europakommisjonen, José Manuel Barroso, for et par år siden da de ved et uhell kjørte inn Barroso da han kom ut av en dyr restaurant. De spurte ham i en anklagende tone: «Vet du at du skaper mye trøbbel for fremtidige generasjoner ved å la så mange utlendinger komme til i Europa?» Barroso svarte sint: «Våre barn kan håndtere sine egne problemer». Barroso skaper bevisst problemer som allerede har ført til en økonomisk og samfunnsmessig katastrofe og mange sårede og døde – og ønsker at sine egne og andres barn skal rydde opp i rotet som han vil etterlate seg når han pensjonerer seg og får sin EU-finansierte megapensjon. Barroso er en kriminell og en feiging, spør du meg.

En skitten hemmelighet

Allikevel, våre politikere og statistikere gjør sitt beste for å holde på  deres skitne lille hemmelighet:  antallet muslimer i våre land. Det reelle tallet er begravd under de ulike måter å kategorisere om en person er en innvandrer, 2., 3. eller 4. generasjons etterkommer av innvandrere, eller faktisk en innfødt vestlig.

Derfor vil punktet der vi når det faktum at innfødte vestlige vil være minoriteter i sine egne hjemland  komme mye raskere enn det myndighetene forteller oss. Men vi trenger ikke å vente så lenge, siden våre land ikke trenger å ha en befolkning på mer enn 50 prosent muslimer for å nå kritisk masse – vippepunktet – hvor vi er tvunget inn i en periode med barbari.

Som mine venner over på Gates of Vienna rapporterte nylig i «Lies, Damned Lies, og den norske Bureau of Statistics», «Halvparten av Oslos innbyggere  vil være innvandrere innen 2040», mange av våre store byer – deriblant mange hovedsteder – vil har muslimsk flertall lenge før det er flertall i landet som helhet.

Andre demografiske faktorer

Mange tror at innvandring og fødselsratene er de mest kritiske punktene , men det er andre demografiske faktorer som muligens er mer viktige innen muslimsk demografi i våre hovedstader og i andre store byer. Vi kan kalle det «trekk og skyv faktorer» – faktorer som trekker muslimer til våre største byer og presser ikke-muslimer ut av byene.

Trekkfaktorer (som trekker flere muslimer inn i de store byene):
– Alle de ulike typene innvandring.

– Schengen-avtalen, som tillater innvandrere fra andre land komme i  flokk fra hele kontinentet til visse områder med bedre levekår for muslimer (nordiske byer med høyere sosiale ytelser og de andre grunner nevnt nedenfor).

– Store byer har ofte et muslimsk samfunn som tiltrekker enda flere muslimer, siden de foretrekker å leve blant andre muslimer.

– Store byer har billige sosialboliger som er rimelige for fattige mennesker (som muslimer ofte er, fordi de er mindre interessert i å få en utdanning og arbeidsliv).

– Store byer, inkludert billige sosialboliger, er mer attraktive for folk som kommer fra en kultur som har færre estetiske forventninger om bolig og miljø, og der kan de bo med andre muslimer i en sharia-koloni som gir høyere sosial status enn å leve i et «hyggelig nabolag ‘ .

–  I de store byene har de bedre sjanser til å tjene penger som ufaglærte (som relativt mange muslimer er),  selgere  av fastfood og som drosjesjåfører. Disse jobbene tillater også muslimer å tjene penger uten å måtte bruke tid med ikke-muslimske kolleger.

– Unge muslimer oppfordres til ikke å bevege seg bort fra det muslimske samfunnet i de store byene, siden dette vil gjøre det vanskelig for resten av samfunnet til å utøve sosial kontroll.

Push-faktorer (som presser ikke-muslimer ut av de store byene):

– Ikke-muslimer har en tendens til å flytte ut av de store byene på grunn av stigende etniske spenninger og konflikter.

– Relativt flere ikke-muslimer søker et liv på landsbygda, når de får barn.

– Den moderne arbeidsmarked gjør det mulig for spesielt velutdannede mennesker til å leve utenfor de store byene ved hjelp av Internett.

– Ikke-muslimer har en tendens til å flytte til steder hvor det er færre muslimer i nabolaget, i barnehager og skoler.

Og hva vil skje når antallet muslimer i våre store byer beveger seg mot 20, 30, 40 og 50 prosent? Ta din lokale muslimske ghetto og multipliserer det med 20.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8348856