Sakset/Fra hofta

Oppmuntret av andre på denne bloggen som har ”vitnet” om utviklingen i sine nærområder, vil jeg fortelle om min bydel, Ile-de-France.
Jeg er født i 1960 og opptil 1980 tallet var mine omgivelser så å si ”hvite”.
Nabolaget har levd ganske fredfullt med ganske lik etnisk bakgrunn.
Med tiden har også denne bydelen fått et annet ”utrykk”.
Forskjellene, etnisk og kulturelt, har gjort det vanskelig å beholde det gode naboskapet. Ulikhetene er store og forandringene ganske massive.
Som sagt, min ungdomstid var preget av fransk ”hvithet” blant annet og man hørte aldri om ”brente biler, umotivert vold, voldtekter av ymse slag, voldeligheter non-stop, fornærmelser og trusler for alt og ingenting, og ikke minst islam.
Derfor spør jeg meg selv: Er det en forbindelse mellom den stadig dårligere levestandaren/levekårene og den massive afrikanske innvandringen i hovedsak muslimsk?
Personlig har jeg opplevd et stort antall punkteringer, (mer enn 20 et år), biltyveri og trusler.
Jeg må presisere at jeg aldri har handlet slik at det skulle tilsi at jeg kunne bli utsatt for slike handlinger.
Jeg er en person av et fredelig gemytt og ønsker å leve i fred med mine omgivelser, men rampen har bestemt noe annet.
Jeg har ikke tall på etniske franskmenn som denne rampen har klart å skremme vekk pga brente biler, steinkasting og andre trusler.
Arabere som i mange år kledde seg europeisk, har nå slør, djellabah og lar skjegget gro.
Kort sagt, radikaliseringen pågår for fullt, men det later ikke til å engste noen autoriteter det minste.
I det siste har jeg møtt i min nærbutikk, kvinner fullstendig tildekket, åpenlyst, som et hån mot franske lover og verdier.
Men utenom det, representere islam ingen fare og den er heller ikke på offensiven?
La meg nå få si at jeg har naboskap med familier av afrikansk opprinnelse som ikke er et problem og jeg håper ikke jeg er det heller for disse. Jeg putter ikke alle i den samme sekken.
Det jeg kan konstatere er at når en hvit familie flytter ut, blir den erstattet av en svart eller arabisk familie. Som om det ikke er franske etniske som venter på en sosialbolig?
Dette ender med en ”utarming” av etnisk franske, i bytte mot ”mangfoldet”.
For 26 år siden var det ca 15 % svarte og arabere, i dag vil jeg tro det nærmer seg 60 %.
Men selvølgelig når jeg ser TV eller hører på radio, blir jeg informert om innvandringen som IKKE har økt og at islam er fredens religion. Så da kan man sove trygt, tapre borger.

Christine Sailly

Dans ma cité, dès qu’une famille blanche déménage, ce sont des noirs ou des arabes qui la remplacent