Nytt

Aktor Svein Holden formulerte problemstillingen meget klart: Hvis tiltalte handler på vegne av en organisasjon som ikke eksisterer, og denne organisasjonen har gitt ham i mandat å drepe et stort antall mennesker, lever han ikke da i en vrangforestilling?

Psykiater og professor emeritus, Einar Kringlen, var ikke enig. Han mente spørsmålet om Knights Templar var «påstand mot påstand».

Kringlen sa faktisk også at politiet har funnet bevis på at Knights Templar eksisterer. Han ble ikke utfordret på dette punkt.

Kringlen, psykiater: Jeg vil understreke at det er en hypotese. Når det gjelder tidligere antatte forestillinger om Knights Templar er det kommet frem at politiet har funnet bevis for at organisasjonen eksisterer, og at den tiltalte har innrømmet at hans tidligere uttalelser var pompøse og en form for ønsketenkninger.

Kringlen har vært en skarp kritiker av de to første sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim etter at han først støttet dem. Han revurderte etter å ha tilbrakt to dager i retten. Pressen har gitt Kringlen stor oppmerksomhet.

Kringlen gjorde en svak figur i retten. Han legger hovedvekt på Anders Behring Breiviks politiske syn. Det er dette som har fått ham til å handle. Det er i en slik sammenheng han må forstås.

Men spørsmålet er om det ikke er for Kringlen at politikken kommer først. At det er politikkens primat de projiserer på gjerningsmannen.

Kringlen brukte en stor del av sitt innledningsforedrag på å sammenligne Utøya med Holocaust. Han mente at forfølgelsen av jødene heller ikke kom «over natta» som han sa, et kjent marxistisk-leninistisk uttrykk, men vokste frem gradvis.

Einar Kringlen: Han har et overordnet mål, kampen mot at landet skal være åpent for muslimer. For å hindre dette vil han også drepe.

Jeg vil trekke parallellen til Holocaust. Det var ikke bare Hitler og hans nærmeste som var ansvarlige for drapet på 6 millioner jøder. De mange som deltok var ikke gale i psykiatrisk forstand, men trodde på målet om at jødene måtte utryddes. Det er viktig å ha klart for seg at Holocaust skjedde ikke over natten, men over en tirsperiode på over ti år, fra begynnelsen av 30-tallet til den endelige løsning.

Slik også med Breivik som ikke plutselig utførte terrorhandlingen. 22 juli. Det var et resultat av en uhyggelig tanke som var plantet flere år tidligere.

Breivik er ingen gåte. Vel, i så fall har det vært mange gåter opp gjennom tiden.

Å sammenligne en megabegivenhet som Holocaust med 22/7 er problematisk for å si det mildt.
Kringlen laget en kobling ved å si at også jødehaterne sa at de ikke hatet jøder, de drepte dem av nødvendighet. Akkurat som Breivik 22/7. Men denne sammenheng svikter på et avgjørende punkt: Breivik gikk ikke løs på muslimer. Han valgte seg ut det mykeste målet, norsk ungdom på sommerleir. Det er dette målet, drapsønsket og gjennomføringen, som gjør 22/7 singulær.

Nazismen og Holocaust er betegnet som sui generis, dvs. noe helt for seg selv, som må forstås på sine egne premisser. Mye taler for at 22/7 også fortjener en slik betegnelse. Det er derfor vi sliter med å forstå det. Det passer ikke inn i noen vante kategorier.

Kringlen svekket tilliten til hans dømmekraft ved en slik parallell. Mange mennesker kan noe om nazismen og Holocaust.

Psykiateren var så opptatt av det politiske spor at han ville avvise sitt eget fagfelt som forklaringsmodell:

Einar Kringlen, psykiater: Det er ikke lett. Men jeg synes kanskje vi har en tendens til å skulle forklare alt ut i fra sykdom. Men ondskap er ikke alltid betinget i sykdom. Se på holocoust eller sekter som forfekter slike verdensbilder.

Vi har åpenbart å gjøre med et avvikende menneske, men mye av det han har gjort må tillegges hans verdensbilde og hans hat mot alt som har med islam å gjøre.

Det var vanskelig å unnlate å måle Kringlen etter hans egen målestokk etter hvert som forklaringen skred frem. Kringlen avviste at Brevik led av en omfattende vrangforestilling som preget hele hans tilværelse.

Men hvis det er slik at tiltalte hevder han er medlem av en organisasjon som politiet mener ikke eksisterer og hevder denne har gitt ham i oppdrag å drepe og vier all sin tid til denne oppgaven, er ikke da dette å betegne som å lide av en omfattende vrangforestilling?

Nei, mente Kringlen, for påstand sto mot påstand når det gjelder Knights Templars eksistens. I flere svar valgte han å godta Breiviks argumentasjon og begrunnelse. Slik oppstår denne merkelig uhellige allianse mellom de som vil ha Breiviks forbrytelse sporet tilbake til en politisk ideologi. Kringlen brukte ved flere ganger Breiviks egne ord som «pompøs», som unnskyldning for hans oppblåste fremstilling av Knights Templar. Slik oppstår nærmest en bonding med Breivik.

Les også

-
-
-
-