Einar Kringlen «helomvending» i synet på Anders Behring Breiviks tilregnelighet var toppoppslag i NRKs morgensending. Han har snudd. Nestoren.

Hører man etter hva Kringlen sier og leser intervjuet i Dag og Tid, virker det snarere som han står bom stille på samme ideologiske plass.

Man må ha et sterkt ideologisk utgangspunkt for å beskrive Breivik slik Kringlen gjør. Det er lite psykiatri i hans vurdering.

Kringlen har tilbrakt to dager i retten. Det får ham til å felle dommen, og NRK viderebringer villig vekk. Kringlen har falt ned på riktig side:

– Er den fyrste rapporten for dårleg?
– Dei sakkunnige har etter mitt syn ikkje teke nok høgd for den ideologiske overtydinga hans. Alt er tolka i retning vrang­førestellingar. Men verds­biletet hans er ikkje utan kontakt med denne verda. Dei sakkunnige i den fyrste rapporten landa for lett ned på at førestelling­ane hans var bisarre, der andre kunne sett dei meir i samanheng med det ekstreme politiske synet hans.

Dette er blitt en klisje om den første rapporten, men blir ikke mer riktig av å gjentas mange ganger. Husby/Sørheim tar Breiviks forestillinger på dypeste alvor, men det er sammenstillingen av begrepene og bruken av dem som får drag av uvirkelighet.

Det er typisk at for å kunne felle en dom over Husby/Sørheim må Kringlen «friskmelde» Breiviks opptreden i retten.

Redaktør Svein Gjerdåker er innom det vesentligste: Utøya og Breiviks uimottagelighet for hva han har gjort. Men han forbigår dette punkt og spør i stedet om Breivik virkelig kan spille normal. Det er å snu ting på hodet. Breiviks «normalitet» i retten er i virkeligheten bekreftelsen på at han ikke forstår hva han har gjort i menneskelig forstand. I stedet ser Kringlen tilregnelighet. Han tror ikke Breivik greier å spille. Men hvem sier han spiller? Han forsøker å rømme unna de mest vanvittige tingene i Manifestet, men gjør dette på en måte som er avslørende.

Men ikke for Kringlen.

Då vil ein nok missa kontrollen og avsløra seg og koma med ytring­­ar som er ulogiske, påfallande eller utan meining. Eg høyrde ikkje éi slik ytring frå Breivik. I tillegg kan Breivik vera lett ironisk, verta irritert, men likevel ha kontroll. Og han tek omsyn til både aktorat og dommar og tilpassar seg ynska deira. Alt dette talar mot psykose.

Hvordan det er mulig å si at Breivik ikke ytrer seg «ulogisk, påpfallende og uten mening» er vanskelig å forstå. Da har man kommet med en ferdiglaget oppfatning. Den som lytter hører Breiviks kolbøtter og logiske brudd.

Holocaust

Kringlen vil ha større fokus på ideologien, men det er nok Kringlens ideologi det er snakk om. Han ser en parallell til Holocaust.

Han er ein av oss, men ekstrem. Han har hatt eitt overordna mål – kamp mot dei som han meiner vil leggja landet ope for muslimar. For å hindra dette er alt tillate, òg drap av unge menneske. Det er nærliggjande å dra parallellen til holocaust. Det var ikkje berre Hitler og hans næraste medarbeidarar som var ansvarlege for drapa på seks millionar jødar. Dei mange som var med, var ikkje galne i psykiatrisk forstand, men trudde på det overordna målet om at jødane måtte utryddast. Det dei fleste var opptekne av, var korleis dette kunne gjerast på enklaste vis teknisk.

– Holocaust skjedde ikkje brått, men hadde utvikla seg frå byrjinga av 1930-åra med «den endelege løysinga» som kom i 1942. Slik òg med Breivik. Det var ikkje ei brå terrorhandling som skjedde 22. juli 2011, men ein sjuk tanke som hadde mognast over lang tid.

Dette går over stokk og stein. Det er vanskelig å forstå at en professor emeritus kan dra slike paralleller.

Breivik har presentert et verdensbilde i retten som har få tilhengere. Det er hans kategorisering av mennesker i A, B, C-kategorier som plasserer ham i en egen kategori.

Mener Kringlen virkelig at dette er tanker som deles av mange, og at vi ser begynnelsen på et nytt Holocaust i Europa, denne gang på muslimer?

Det er nærliggjande å dra parallellen til holocaust.

Fremstillingen av 30-årene og utviklingen av tanken om utryddelsen er rotete og fragmentarisk. Nei, Endlösung-arkitektene var ikke gale, og mange var med, men hvordan kan dette oveføres på Breivik? Mener Kringlen virkelig at det er mange som tenker som Breivik, og at de forbereder et nytt Holocaust?

Det er det han antyder.

Det var ikkje ei brå terrorhandling som skjedde 22. juli 2011, men ein sjuk tanke som hadde mognast over lang tid.

Siden Kringlen så sterkt understreker at Holocaust også var noe som hadde «mognast» over lang tid, kan konklusjonen bare bli at noen dyrker frem det samme idag.

Dette serveres lytterne uten motforestillinger i statskanalen. Kommer Odd Bjørn Fure, avtroppende leder av Holocaust-senteret, eller Bernt Hagtvet til å rykke ut og si stopp!?

Eller er alle midler tillatt i den gode saks tjeneste? Dette er ubalansert. Erna Solberg brukte jødenes skjebne i fjor sommer.

Det er å spille det sterkeste kortet, som trumfer alle andre. Nazisme. Nå Holocaust. Hvordan skal noen kunne forsvare seg mot slike påstander?

Nå heter det plutselig, etter lang tids utstøting:

– Han er ein av oss, men ekstrem

Les også

-
-
-
-
-

Les også