Kommentar

Jan Simonsen sa det best. Han ville presisere før han avga vitneforklaring noe om Anders Behring Breiviks bruk av begrepet forræder.

– Det er ikke mine gode venner i Arbeiderpartiet som er forrædere, det er Breivik som har forrådt norske verdier og det norske demokrati og fellesskap, sa Simonsen.

– Dette er viktig å få frem for jeg ønsker ikke å si noe som kan falle ut til støtte for tiltaltes ønske om tilregnelighet, sa Simonsen.

Det var to viktige presiseringer. Det er Breivik som er forræderen. Det er han oppkastet seg til dommer over liv og død.

Med sin anerkjennelse av vennskap med politiske motstandere fikk Simonsen frem hva som forener i et demokrati: fredelig kappestrid.

Partisekretær Raymond Johansen fikk frem hvor dypt Arbeiderpartiet og AUF ble rammet menneskelig sett. Han var tydelig beveget. Deler av vitnemålet bekrefet et fellesskap som går ut over Arbeiderpartiet, som berører alle borgere.

Det var derfor ikke bare upassende, men misforstått, at dommeren ga Breivik ordet til en kommentar etter hans vitneforklaring. Breivik begynte på sin remse om at Johansen ikke hadde besvart om Arbeiderpartiet følger et program for dekonstruksjon av den norske gruppen, som vil være utryddet hvis nåværende politikk fortsetter. Han nevnte også kristendommen flere ganger.

Han kom også inn på «motstandskampen» og det virker oppkonstruert og kunstig, nærmest privat.

Det var en avstand mellom Simonsen/Johansen og Breiviks ord som vanskelig lar seg måle. Ord er ikke bare ord. De kan bety helt forskjellige ting ut fra konteksten. Og dagens forklaringer viser at Breivik ikke forstår noen ting. Han befinner seg på utsiden. Han fornemmer ikke hva som foregår. Det gjelder ikke bare empati, empati er bare en liten del av det. Han skjønner ikke hva som foregår, hverken der og da, eller på det intellektuelle/kogntive plan. Spørsmålet er om dette kan kalles noen ideologi over hodet, om det ikke heller er snakk om noen ord Breivik har lært seg, som gir mening for ham, som han legger noe bestemt i ut fra sin motivasjon, og som ha gjentar igjen og igjen, og som kun har referanse innenfor hans egen verden. Jeg tror det er en slik forståelse Husby og Sørheim kom til i sine samtaler med ham, og som gjorde at de brukte ordet vrangforestillinger.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også