Sakset/Fra hofta

Document.no er et nettsted for politisk analyse, kommentarer, essays og reportasjer, heter det her. Det er document.no så absolutt, men nå er det på tide å spørre hvem vi ønsker å nå, og hvordan. Til det trenger vi din – leserens – hjelp!

Hans, Nina og Christian har gjort en formidabel jobb, og sammen med mange hyppige kommentatorer og bidragsytere som Mimisbrunnir, Arild Nordby og rubb har nettstedet blitt mer og mer lesverdig, for ikke å si uunnværlig. Det er fint at vi er en voksende skare som føler det slik, men jeg mener document.no har et utrolig mye større potensiale enn det redaksjonen hittil har turt å håpe på.

Som de faste leserne vet, mottar ikke document.no en eneste krone i statlig støtte. Dette står i grell kontrast til de som hever lønn i den statsstøttede pressen, dvs 400.000 kroner per journalisthode!
Disse subsidierte journalistene og aviseierne – ingen nevnt, ingen glemt – håver altså inn kronasjer på å fore deg side opp og side ned om alt fra akillesen til Bodø-Glimts venstreback, bikkja som ble tatt av ulv i Gjesåsen til Petter Stordalens kones nyeste kjole. At Norge forandres, byråkratiseres og omformes merker vi alle. Men fremfor å opplyse, informere og kritisere dette, går pressen stilt i dørene. Ikke så rart kanskje, så lenge de alle spiser av politikernes havresekk, drikker den samme vinen og forakter folk som stemmer FrP og drar på Harry-tur til Sverige.

Per Borten sa en gang at ”du får kjøp deg traktor for å kom i kontakt med grasrota!” Borten var en jordnær kar en gang i urtiden da folk flest var heldige om de hadde et fjernsynsapparat. Min påstand er at mange folk – vanlige folk – har gjennomskuet pressen, slik de også gjennomskuet lysbakkene, kolbergene og fossene på Løvebakken.

Slik vokser kynismen og ignoransen i landet vårt. Slik minsker folks og folkets innflytelse på det landet vi bor i. De vet at veiene til makt og innflytelse i dagens Norge er få, men rimelige. Meld deg inn i et ungdomsparti til 10 kr året, flørt med Giske og gå gradene. Stadig færre orker det.
Det er farlig, fordi det overlater styringen og utformingen av landet vårt til folk som er fornøyd, så lenge de er med på festen.
Men, kjære leser, dette kan du/vi gjøre noe med. Her følger fem forslag dere kan debattere, addere og subtrahere (ja, en referanse til Pompel og Pilt) så mye dere vil med.
• Bruk Facebook og Twitter hver gang du leser en artikkel du liker på document.no. Dermed forteller du en mengde mennesker om at document.no er lesverdig
• Distrikts-sider. Tips redaksjonen hver gang du leser/hører om/kjenner til noe som kanskje burde bringes videre. Har Troms Folkeblad eller Firda Tidend skrevet noe du tror kan være av interesse for flere, så tips oss! Internettet er svært. Hvis vi vil ha distriktssider på document.no kan det ordnes!
• Skriv! rubb har brøytet vei, nå trenger vi flere som ham. Jeg har meldt meg som korrekturleser og redigerer, og jeg kan også gjøre research om det trengs
• Prat med folk! I stedet for å jatte om stadig høyere bensinpriser (noen som kan forklare hvorfor bensinprisen spriker fra mandag til søndag, men nesten aldri stasjonene imellom?) så del det du har lest på document.no med andre
• Gi et månedlig bidrag til document.no – tenk på hvor mye penger skvalderjournalistene får for å dille deg full med tull, tenk så etter om ikke document.no er verdt en femtilapp eller mer i måneden

Så, om du ikke har lyst til å ende opp som Prøysen skrev og sang, og ta en sjokoladeautomat:
Gjør noe for document.no!

Tango for TV
Tekst : Alf Prøysen Melodi : Ulf Petter Olrog

Drømmer du om tiden den gang TV var en drøm,
da kriminelle skinnjakker på Stripa gikk i strøm? 
Vi får aldri leve det normale ungdomsliv,
får aldri brukt for vårt private initiativ.
Vi skulle tømt en sjokoladeautomat,
men vi fikk aldri, aldri tid.
Det ble å sitte ved et TV-apparat 
i hjemmets harmoni.
Der sitter far, der sitter mor,
der sitter søster, der er bror,
og frøken Jensen kommer ned 
og følger med.
 Vi skulle slått ei gammal kjerring tel a gol.
og tatt en pung med penger i.
Det ble å sitte foran TV på en stol,
så vi fikk aldri tid.

Sitter vi i mørket helt til morgendagen gryr,
merker vi beklagende at ungdomstiden flyr.
Ennå lyder i vårt sinn et gammeldags refreng:
drømmen om en egen liten ekte frognergjeng:
Vi skulle tømt en sjokoladeautomat 
og narra skjorta av en stut.
Og om vi havne på forbedringspensjonat.
så var’e ikke slutt.
Vi skulle bare rømme hit,
og siden bare rømme dit,
stæla biler dagen lang
 og ha det pang.
 Og siden tømt en sjokoladeautomat.
Og kjent oss gammeldags og fri.
 Men vi, vi sitter ved et TV-apparat,
så vi har aldri tid.

Hver gang vi får lyst til å ta fedrearven opp,
sender de i TV supert show med Ti på topp.
Men drømmen er latent og synker ned i sjelens kratt,
og tenk om vi fikk smyge ut en TV-ledig natt….
Vi skulle tømt en sjokoladeautomat.
og lurt en bonde i en port.
og plyndra bankvelv og blitt gangst’re av format.
Det var’e vi sku gjort. 
Og i en raggarbil med kjei 
der skulle jodle du og jeg 
mot Strømstad fra med fulle seil,
 men det var feil.
Det ble å sitte ved et TV-apparat
og nynne på vår melodi
. Vi skulle tømt en sjokoladeautomat, 
men vi fikk aldri tid.

Les også

-
-
-
-

Les også