Tavle

Arbeidet med Document gir en stadig økende forståelse for hvordan vi er koblet opp mot resten av verden i form av mennesker og ideer. Vi utsettes for innflytelse utenfra enten vi vil eller ei.

Hvem er bedre egnet til å beskrive hvordan det ser ut på «den andre siden» enn de som kommer derfra?

Et menneske som kommer fra Midtøsten og så har kulturelt og religiøst gått over til vår verden, kan være en slik fortolker. Man skulle tro at myndighetene ville omfavne slike «avhoppere», men det er stikk imot: De behandler dem snarere som brysomme og trusler, de skaper nemlig problemer i forhold til de rettroende. Slik blir også det norske samfunn gradvis utsatt for samme konformitetspress som landene i det utvidede Midtøsten.

Inn på vårt kontor sist uke kom et menneske fra Midtøsten som hadde konvertert til kristendommen og gjennomgått mye, faktisk også i Norge. Vedkommende behersket mange språk, og tanken var at hun skulle rapportere om forholdene, «innad».

Vedkommende er aleneforsørger for et barn som går på skole her i Oslo. Vedkommende trenger en leilighet på vestpå, gjerne Asker/Bærum, for barnet går på skole på vestkanten.

Det er en ting som slår meg når vi snakker sammen: Vi har fått merke presset i det norske samfunnet, men det er ingenting mot det disse menneskene utsettes for. Nå har det kommet så langt at de ikke kan stole på menneskene fra sin egen kulturkrets som har kommet inn i forvaltningen. Dette skyggespillet later norske tjenestemenn som de ikke er klar over. Eller: De vil ikke vite noe om det.

Beklageligvis må jeg uttrykke meg omstendelig. Det er best om færrest mulig vet minst mulig. Bare ved full anonymitet kan vedkommende være effektiv. Meningen er at vedkommende også skal gjøre reportasjereiser ikke bare i Midtøsten, men også i «Midtøsten i Europa». For å kunne gjøre det, kreves full anonymitet.

Jeg er overbevist om at leserne med en gang tar poenget: Dette ville vært en tilvekst til redaksjonen.

Det er mye som skjer i Midtøsten som er lukket for oss, eller går oss hus forbi.

Det samme maktspill er ved å trenge inn i norsk samfunnsliv. Det blir viktig å vite «hvem som er hvem»: hvem de er på lag med, hvem som står bak dem.

Hvis noen kjenner noen som kunne tenke seg å leie ut en to-roms til en enslig forsørger med et 13 år gammelt barn, er det bare å ta kontakt:

redaksjonen@document.no

Merk brevet «husrom».