Tavle

Uansett hvor mye man misliker politiske motstandere, noen regler må man ha. Man slår ikke under beltet. Å komme med private opplysninger er den typen som rammer og som det er vanskelig å beskytte seg mot.

Ved en inkurie gikk private opplysninger om Ole Torp ut i kommentarfeltet. NRK tok kontakt og ba oss fjerne opplysningene. Det hadde vi ikke problem med å etterkomme. Document ønsker ikke å bidra til å spre opplysninger som potensielt kan ramme mennesker.

Spredning av privat informasjon som bosted og navn på barn er sensitive opplysninger. Hvis man legger det ut i tråder hvor kritikere/motstandere ytrer seg og gjør det anonymt, er motivet sannsynligvis å skade. Om ikke annet så vil den som utsettes føle et ubehag. Man vet aldri hvem det som plukker opp informasjonen. Trolig er også det hensikten med å spre slik informasjon: Skape usikkerhet og ubehag.

Vedkommende som legger det ut gjør det anonymt. Men redaksjonen har ansvaret. Vi trenger ikke tenke scenariet til sin ytterste konsekvens. Vi slår fast at vi trekker en grense: Document vil ikke bidra til at intimidering blir en del av det offentlige ordskiftet. Punktum.

Det gjelder også hvordan man ordlegger seg i kommentarfeltet. Følelser, sterke følelser kan være berettiget. Men man kan ikke automatisk omsette dem i ord. Det må skje en formidling

Det er ingen tvil om at mye som settes på trykk eller sendes i eteren i dag oppleves som en provokasjon og prøvelse. Men vi ønsker ikke en tit-for-tat; en hvis du kan, så kan jeg. Du har alltid bevisbyrden for dine egne ord, og vi kan aldri rettferdiggjøre oss ved å vise til at den andre begynte først.

Dette minstemål av civility vil faktisk være en bro til hovedstrømsmediene, som nå opplever «pågang». De har ikke vinden i ryggen, men det er desto større grunn til å behandle folk ordentlig og ikke ramme dem der de er forsvarsløse: på det personlige plan.

Et sivilisert samfunn begynner der.