Sakset/Fra hofta

De fleste som har for vane å uttrykke seg i fullstendige setninger, har vel fra tid til annen irritert seg over inflasjonen i den feilaktige bruken av «i forhold til». Den er etterhvert blitt like vanlig i befolkningen som blant politikere, journalister og andre som burde ha vært språklige forbilder.

Ikke sånn å forstå at enhver korrekt bruk av uttrykket er opphørt. Bergens Tidenes bilsider kunne nylig opplyse om at General Motors har stor produksjonskapasitet i forhold til etterspørselen, altså en sammenligning mellom to størrelser som nettopp påkaller ordet «forhold», men denslags hører etterhvert til sjeldenhetene.

I denne inflasjonens barndom ble uttrykket som oftest brukt til å erstatte ord som «vedrørende» eller «når det gjelder». Men ved utgangen av det nye årtusenets første tiår vant uttrykket enda mer terreng, og begynte f.eks. å erstatte helt kurante preposisjoner, det være seg «om», «i» eller «rundt». Et feiende flott eksempel både på dette siste og den opprinnelige feilbruken er en tidligere statsråds uttalelse til NRK Radio sensommeren 2010:

Jeg har fått høre argumenter her i Hardanger i forhold til den diskusjonen som har gått, og så har det også vært diskusjon i forhold til sjøkabel og diskusjonen rundt det.

Nå i det siste har den forslitte tre ord lange sammensetningen også gått til angrep på preposisjonen «med». En gang i tiden hadde man problemer med det ene eller det annet, men det lyder kanskje finere når NRK ordlegger seg på denne måten:

Daglig omgang med sterke kjemikalier gir mange problemer både i forhold til allergi og luftveissykdommer.

En stortingsrepresentant klarer seg fint uten preposisjonen «for»:

Sykkelstier er også nødvendig i forhold til trafikksikkerheten.

Det kan altså virke som om «i forhold til» passer i enhver situasjon hvor det er tale om en hvilken som helst relasjon mellom to objekter, hva enten de er personer, gjenstander, tilstander eller abstraksjoner. Det spiller ikke lenger noen rolle hva slags relasjon det er tale om. Og nettopp av den grunn er det at fenomenet bør påkalle interesse — utover simpelthen å betrakte det som den typen naturlig utvikling av språket det kun er grinebitere som ergrer seg over.

For når det ikke er samsvar mellom ordvalg og realiteten som forsøkes beskrevet, kan det vitne om et tilsvarende fravær av ryddighet i tenkningen. En relasjon blir bare en relasjon. Ting henger sammen, lissom. Om det skulle foreligge noen årsakssammenheng eller noe annet potensielt ansvarliggjørende, blir det fullstendig underordnet. Da ramler ikke taket ned fordi noen hadde unnlatt å dimensjonere bjelkene ordentlig, men vi har en utfordring med taket fordi det er noen problemer i forhold til bjelkene.

Les også

-
-
-
-