Kommentar

Aftenpostens redaktør Per Anders Madsen har idag en kommentar som munner ut i støtte til kravet om ny judisiell observasjon av Anders Behring Breivik.

Dermed snur Madsen – og trolig Aftenposten – 180 grader i synet på Husby og Sørheims rapport.

Onsdag 30. november, dagen etter at den judisielle rappporten ble lagt frem, skrev Madsen kommentaren: Fratatt all premissmakt.

Kommentaren var usedvanlig klar. Madsen erkjente at 22/7 handlet mer om psykiatri enn politikk:

Heretter blir det vanskelig å forstå 22. juli-terroren uten å tolke inn Anders Behring Breiviks ballast av blytung psykiatri.

Madsen ga statsviteren Robert Ford rett som allerede i august sa til Aftenposten:

Han pekte på muligheten for at det ikke er den ytterliggående, muslimdemoniserende høyreideologien som motiverte Behring Breivik, men at det kan ha vært omvendt. At han søkte etter en ideologi som kunne tilpasses hans egen, morderiske paranoia. Ideologen ble ikke drapsmann, men drapsmannen ble ideolog.

Madsen konstaterte at hovedsporet i 22/7 har vært «miljø», «klima» og «flokk»-fortellingen:

«Han var en ensom ulv, men han kom fra en flokk.» Slik avrundet programlederen en debattrunde om gjerningsmannens forhold til høyreekstremisme i NRKs Politisk kvarter i går.

Påstanden er i tråd med hovedfortellingen om Behring Breivik etter 22. juli; en høyreideolog, en ekstremist, som ble terrorist for å få oppmerksomhet om sin verdensanskuelse og sitt politiske program.

Den hovedfortellingen har Aftenposten i høy grad vært med å bidra til. At en redaktør dagen etter psykiatrirapporten distanserer seg fra denne hovedfortellingen er oppsiktsvekkende.

Nå må rekkefølgen byttes om:

I så fall burde avslutningen i Politisk kvarter vært: «Han var en ensom ulv, men han oppsøkte en flokk».

Jeg mener sakkyndigrapporten øker sannsynligheten for at det er slik det henger sammen.

Det var sterke ord som markerte et brudd med Aftenpostens egen dekning.

Mediene dekker ikke hverandres fremstilling og tolkning av 22/7, heller ikke fagbladet Journalisten har gjort det. Man trenger ikke være spesielt forutseende for å spå at dekningen vil bli underkastet analyse i fremtiden.

Ville det ikke være naturlig å se med kritisk blikk på en sak der premissmakt betyr så mye?

Madsens kommentar hang neppe i løse lufta. Et sett av andre informasjoner må ha trukket i samme retning, og trolig også taktiske hensyn: Aftenposten/Harald Stanghelle bestemmer seg ikk for hvilken versjon de vil støtte uten å tenke over konsekvensene.

Kanskje er det slike taktiske overveielser som har fått Madsen til å skrive sin nye kommentar som ironisk nok heter: Det handler om tillit.

Det er nettopp tilit Madsen forspiller ved å gå tilbake på sitt syn.

Formelt kan han skyte seg inn under ønsket om størst mulig legitmitet for den endelige vurderingen.

Men alle som har fulgt debatten post 29/11 vet at det er umulig å skille på hva som er fag og hva som er politikk.

Mange av aktørene har sogar gått inn på en tankerekke som konkluderer med at fordi Breiviks tanker deles av mange så beviser dette hans tilregnelighet.

Innebygget i dette ligger en motstand mot at saken kan ha en psykiatrisk forklaring. Man nekter emosjonelt å godta at det verste massemordet i fredstid skyldes en galning.

At etterlatte og berørte føler slik, er forståelig. At en erfaren kommentator som Madsen legger en nyvunnet rasjonell innsikt til side, er vanskeligere å forstå.

Spesielt etter at politiet opplyste om at de ikke har funnet tegn til noen «organisasjon» eller møter.

Madsen forsøker seg på en profesjonell tvil om Husby/Sørheims arbeid.

I denne forbindelse er det verdt å huske at Husby og Sørheim står hverandre nært faglig. I utredningen av Behring Breivik arbeidet de i høy grad som ett team, mer samkjørte og avhengig av hverandre enn det som anbefales. De to kan fra starten ha etablert et felles grunnsyn, én tolkningsramme. Dermed smalnet det faglige fundamentet for utredningen inn.

Dette er et forsøk på begrunnet kritikk som er svært tynn. «Står hverandre nært faglig» – hva betyr det? Er det negativt å «arbeide som ett team»? Ordene «høy grad» kaster et mistenkelighetens skjær. Kompromitterende enige? Så enige at det gikk ut over arbeidets kvalitet? Hvordan måler man enighet? Kan det ikke like gjerne ha vært et pre å arbeide som ett team? «Mer samkjørte enn det som anbefales». Anbefales av hvem? «Mer samkjørte»…. Madsen forsøker å være vennlig og late som om det er faglig standard han er opptatt av, men gir dem et slag under beltestedet. Dette er kritikk det er umulig å forsvar seg mot. Den er rund, glatt og – sleip.

Stikkordet er «tolkningsramme», og her røper Madsen seg: Aftenposten har bestemt seg for en helt annen tolkningsramme. Da får det ikke hjelpe om man knuser noen egg i prosessen.

Men det er ikke bare enkeltskjebner man da knuser enten det er de to rettssakkyndige, kollega Kjersti Narud, eller dissidenter som berøres. Det er selve rettssystemets integritet man forgriper seg på.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også