Nestor i statsvitenskap, Thomas Chr. Wyller, tar i dagens Aftenposten et oppgjør med de som ikke har kunnet svelge den judisielle vurderingen av Breivik, og hans kommentar bekrefter at rapporten er et vannskille.

Rapporten er en befrielse. Det vi trodde var en politisk forbrytelse – ja, kanskje en sammensvergelse – Wyller bruker ikke ordet, men mediene har gått langt i konstruere en slik, samtidig som de har tillagt «disse miljøene» konspiranoia – det er i virkeligheten psykiatri. Det burde være en lettelse, men i stedet er noen skuffet, skriver Wyller.

Dårskap. Mange har vært redde for at tragedien 22/7 var en politisk handling. Nå vet vi at det var en gal manns verk. Det burde – trass i alt det vonde – gi en følelse av lettelse; vi er tross alt ikke utsatt for politisk terror. I stedet virker det som om noen nærmest er skuffet – dét er politisk dårskap.

De som nekter å godta fagfolkenes konklusjon kan ikke ha forstått hva det dreier seg om, skriver han.

Kunnskapsrelativisme. Flere representanter tok til orde for en ny rettspsykiatrisk vurdering. Men den foreliggende rapporten er ikke en meningsytring. Den er en ekspertuttalelse. Den forteller om et faktum. Man kan like eller ikke like dette faktum, men man kan ikke bestille at verden skal se annerledes ut enn det den faktisk gjør.

Han lurer på hva de fire stortingsrepresentantene har tenkt som rykket ut og kritiserte rapporten. De bryter de demokratiske spillereglene, og blander seg inn i en rettsprosess. At en er leder for justiskomiteen gjør det enda grovere. Per Sandberg synes ikke å ha tatt overtrampet inn over seg, og Siv Jensen er taus.

Vi dømmer ikke sinnsyke til fengsel, og har ikke gjort det siden middelalderen. Skulle vi fravike prinsippet fordi forbrytelsen er eksepsjonelt grov? spør Wyller. Som finner oppmuntring i at ledende AUF-ere og overlevende har forstått at man må følge rettsstatens prinsipper.

Skammens dag for 
stortingspolitikere
Ledende stortingspolitikere blamerte seg. De burde be offentlig om unnskyldning.