Nu går alt så meget bedre, sies det. Er det sant?

Reinås-komiteen leverer sin rapport idag. Den er skarpere enn det var grunn til å frykte. Men vil det få noe følger? Tsunamien var ikke regjerings skyld. Det var heller ikke gruveulykken på Svalbard som felte Gerhardsen-regjeringen. Men katastrofearbeidet var utenriksministerens bord. Det er nærliggende å se en sammenheng mellom den inkompetansen de overlevende og pårørende har fortalt om på stedet og hjemme i Norge, og den inkompetansen Petersen og UD-ledelsen har demonstrert for åpen scene: tomprat, utflukter, ansvarsfraskrivelse, og når man satt med fasiten; en utrolig arroganse, og uvilje mot å si beklager! vi var for dårlige.

Ikke på noe punkt har Petersen vist at han så situasjonens alvor.

Kun det faktum at katastrofen viste seg ikke å være den største i fredstid, gjorde at kritikken ikke ble hardere. Men det gjør ikke saken det spøtt bedre.

Etter at tallene på savnede og personer på ukjent sted hadde vokst til flere hundre, og dagene gikk, dukket tanken om at det verste kunne skjedd, opp. Journalistene var om noe altfor snille med Petersen & Co på preseskonferanser. Kun noen få var til å begynne med «ubehagelige». Som en VG-journalist sa: vi blir nødt for å spørre, selv omd et virker som dere ikke liker spørsmålene.

På slutten av ulykkesuken, jeg tror det var fredag, sa Bondevik at nasjonenen måtte forberede seg på dødstall i hundrevis.

Så fikk Nye Kripos listene og tallene ble punktert. Lettelsen over det gjorde at kritikken dabbet av. Enkelte, som Ingjald Ørbeck Sørheim, mente pressen var skuffet over at katastrofen uteble. Dette er en feilbedømmelse.

Kritikken mot UD fortsetter og går over i en systemkritikk. For de det gjaldt var det utilgivelig at UDs ledelse sviktet. Merk: ledelse. To av mellomlederne havnet på sykehus! For nasjonen er det mangel på selvinnsikt/kritikk som er alarmerende. Kripos var heller ikke spesielt imponerende. Hva hvis det hadde vært en annen type krise. Hva med et terrorangrep?

Kritikken omfatter også Stortinget som ikke ser alvoret. Blant kvalifiserte folk i etatene, som ikke får gjøre en skikkelig jobb, skaper dette sikkert stor frustrasjon.

Politiske saker holdes innenfor faste definerte rammer. Jeg mener regjeringen burde vært kastet på denne saken. Opposisjonen burde uttrykt mistillit. Hvis ikke liv og lemmer til hundrevis av nordmenn betyr noe, hva er det da som betyr noe?

Det skjer ikke, fordi politikken er redusert til et spill. Det tærer på tilliten til demokratiet. Visse ting betyr noe. De er enten eller spørsmål.

Hvis vi leser om skandaler i utlandet, er vi raske til å se råttenskapen.

Salget av Lista flystasjon har påkalt kritikk fra Riksrevisjonen. Har de våget å se indisierekken i sammenheng? Enkeltfaktorer fra avisene: Både Farsund kommune, og de som leide flyplassen, ble holdt utenfor salget. Takst var fra 65 til 200 millioner. I stedet fikk den mystiske kjøperen utbetalt 11 millioner! Selskapet som sto som kjøper var ikke en gang stiftet da salget ble gjennomført. Da saken ble offentlig, viste det seg at all korrespondanse hadde foregått på e-post, og den var slettet! Med et straight face sier Forsvaret at det ikke helt har foregått etter forskriftene. Den ansvarlige i Skifte eiendom ble rett før Riksrevisjonen kom med sin rapport forflyttet til en planleggingsjobb i bakre linje. Selv overfor Statens Kartverk hadde selger forsøkt å gå god for at salgsummen var 0. Det godtok ikke Statens Kartverk, for det ville gitt 0 i dokumentavgift. Politikerne i Konstitusjons-og kontrollkomiteen nøyer seg med å uttrykke mild kritikk. Man lar «salget» stå.

Saken kunne gå rett inn i neste runde av «Ved kongens bord». Krohn Devold tåler ikke flere skandaler, og lar denne passere. Alle har interesse av at roen senker seg.

Under striden om styresammensetningen i Orkla har nok en gang Heyerdahl meldt seg på. Mannen gir seg ikke. Han får støtte fra en stor del av pressen og kommentatorene. Gudleiv Forr skrev om hvor synd det var at langsiktig strategi måtte vike for kortsiktige investorer, da Jebsen ble kastet. Men «glemmer» at grunnen til at Jebsen måtte gå var at da han sikret seg tilslutning til å kjøpe Elkem, «glemte» han å opplyse om at Orkla også var forpliktet til å legge inn bud på et svensk selskap, til en pris av drøye milliarden.

Det kan godt tenkes at dette var en villet provokasjon, for å teste ut motstanderne.

Det er de ansatte og Heyerdahls versjon som har fått bredest dekning. Man glemmer at Heyerdahl er den som står for den usunne kulturen, med at ledelsen bestemmer over aksjonærene.

Stein Erik Hagen og Christen Sveaas ble mistenkeliggjort. De har jo per definisjon skumle motiver. Skulle de være interessert i å ødelegge sine egne investeringer? (Noen vil mene at salget av øl-divisjonen var en gedigen bommert av Orkla, og det var med Jebsen ved roret)

Det Sveaas og Hagen har gjort er transparent. De plasserer penger og krever bestemmelse ut fra det. Slik fungerer markedet. At ledelsen skal kunne ignorere storaksjonærene og holde dem utenfor, strider mot sunne prinsipper for eierskap. Men det var det Heyerdahl gjorde, og han ga seg ikke.

Av en eller annen grunn har pressen glemt at det for et par år siden ble satt ut rykter om at Sveaas var uegnet til å sitte i selskapets styre fordi han var homofil. Det var VG som skrev om ryktene, og avisen gikk meget langt i å antyde at det var Heyerdahl som ringte journalistene og spredte ryktene.

Istedet velger avisene å skrive om mannen som bruker teposen to ganger, og helst går i lusekofte.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂