Et av av kjennetegnene på norsk journalistikk er mangelen kritiske spørsmål i saker som har å gjøre med asylsøkere, innvandring og bistand.

Forklaringen på denne stadig tilbakekommende kritiske svikten i norsk journalistikk er at visse samfunnsområder er sterkt tabufisert. Den indoktrineringen som skjer i skole, i videreutdanning og journalistenes yrkeshverdag på disse samfunnsområdene, gjør at disse tabuene ofte er så sterkt internalisert av den enkelte journalist, at vedkommende ikke engang ville tenke på å stille spørsmål som bryter med det offisielle virkelighetsbildet. Slik blir journalistikken et viktig redskap for å bevare status quo og et viktig ledd i politikernes anstrengelser for å viderføre den politiske konsensus. Journalistene blir med andre ord maktens marionetter, noe som er normalsituasjonen for norske journalister.

NRK-Dagsrevyen hadde 28. oktober et innslag om kvinner fra Somalia, Afghanistan og Irak som ikke får arbeid etter å ha vært gjennom introduksjonsprogrammet for flyktninger, fordi deres fotside og kroppsdekkede klesplagg er så upraktiske og uhygeniske at arbeidsgivere ikke vil ha dem i jobb.

Å kreve å få gå med fotsid hijab i arbeidslivet, er det samme som om å bli satt på trygd, kunne rådmann i Lunner kommune, Tore Molstad Andresen, bekrefte på NRK-reporterens spørsmål. Stortingspolitikere og inkluderingsminister Audn Lysbakken (SV) sa seg alle enig i at arbeidsgiverne kan si nei når klesdrakt blir et hinder for å kunne utføre arbeid.

Men den fra topp til tå klesinnhyllede Uba Mahmoud fra Somalia var klar og prinsippiell i sitt svar. Allah har bestemt at hun skal bære en fotsid hijab, og hvis hun ikke fikk beholde den på, ville hun dra hjem til Somalia, en retur som ikke så ut til å plage henne særlig. Den geskjeftige reporter Fredrik Solvang kunne ha grepet fatt i akkurat den uttalelsen og spurt den somaliske kvinnen om hva som var bakgrunnen for hennes reise fra Somalia til Norge. Det kunne kanskje ha blitt utgangspunkt for en ny NRK-reportasje, en reportasje om hva det er som driver asylsøkere til Europa. Kanskje ville det vise seg at det ikke er forfølgelse, tortur og politiske overgrep som styrer denne trafikken? Det ville i tilfelle innebære en sprekk i den offisielle asylsøkermytologien, som er enerådende i kongeriket. Den bolde reporter ville da kunne oppleve hvordan asylsøkerindustrien tar i bruk sitt aller tyngste retoriske skyts for å tette sprekken.

Hadde NRK-journalisten lest Arbeidepartiets programforslag til ny integreringspolitikk, som ble lagt fram sist vinter, ville han sett at den uoffisielle asylsøkervirkeligheten, på en kanskje utilsiktet måte, har trengt igjennom den offisielle retorikken. I forslaget heter det nemlig at oppholdstillatelsen for flyktninger skal tas tilbake dersom de reiser tilbake til hjemlandet i de første fem årene etter at oppholdstillatelsen er gitt.

Journalisten kunne også ha sett om dette forslaget ble klappet igjennom på partiets landsmøte, og i tilfelle hvordan det er blitt fulgt opp politisk. Kanskje NRK da ville ha kunnet servere sine seere et bilde som er nærmere virkeligheten, og ikke en virkelighet som er fullstendig regissert av asylsøkerindustrien og det offisielle, politiske Norge.

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/284145/