Sakset/Fra hofta

Høringsfristen for regjeringens forslag til innstramming i asylpolitikken gikk ut på tirsdag. Lista over dem som har sendt inn høringer er lang, og politisk kommentator i Dagens Næringsliv, Eva Grinde, biter seg merke i at de NTL-organiserte i Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og KS er kritiske til forslagene i utlendingsloven. Hun hevder at:

Innsigelsene er spesielt viktige fordi de kommer fra dem som er satt til å gjennomføre integreringen.

Tidligere Høyre-statsråd Arne Rettedal sa, etter at han var gått av som statsråd i 1986, at det ville vært en fordel å være statsråd i to perioder, for da hadde han visst hvem han kunne stole på i embetsverket, og én ting er klart: Sylvi Listhaug bør ikke stole for mye på sitt embetsverk. For innsigelsene fra IMDI er ikke viktige fordi de kommer fra dem som er satt til å gjennomføre integreringen, de er viktige fordi de viser oss at selv embetsverket mener at asylpolitikken har en annen status enn annen politisk aktivitet: en religiøs dimensjon som gjør det meste lovlig.

IMDI går langt ut over sine faglige betraktninger i sitt høringsnotat, det har en klar politisk slagside når de beskriver det de mener er en god asylpolitikk, og de skriver blant annet:

 

NTL IMDi er sterkt kritisk til departementets innstrammingsforslag av utlendingslovgivningen. Generelt mener vi at lovforslagene ikke ivaretar situasjonen for mennesker på flukt på en tilstrekkelig god måte, hverken på kort eller lang sikt. For det andre ser vi ikke at lovforslagene vil medføre bedre integrering i det norske samfunnet.

 

At IMDI mener at forslaget ikke vil medføre bedre integrering, er innenfor deres mandat, noe annet er IMDIs klare mål i å tale flyktningenes sak overfor Norge, og direktoratet går svært langt i å moralisere over departementets begrepsbruk, man misliker hvordan departementet «ser på flyktningene»:

 

For det første noterer NTL IMDi seg begrepsbruk. Det vises til ankomst av asylsøkere i 2015 og at dette har satt utlendingsforvaltningen og mottakssystemet under press. Vi etterlyser hvordan Dep ser på flyktningene som er under press. Ankomster av asylsøkere til naboland til konflikter og til Europa skyldes krig og konflikter. Det blir ikke slutt på fluktsituasjoner pga at Norge strammer inn, eller som de skriver «…tilbøyeligheten til å velge Norge framfor andre land.» Eller bruken av «tilstrømmingen av asylsøkere» i stedet for ankomster av asylsøkere. I Midt-Østen, Pakistan, Kenya kan vi kanskje bruke et slikt begrep – men 30 000 til Norge er en svært liten andel av de ca 30 millioner mennesker på flukt utenfor hjemlandet. I tillegg er det også ca 30 millioner på flukt internt i hjemlandet. Departementet har også vondt av at enkelte flyktninger i Norge – som risikerer livet ved å reise hjem – «nyter godt av de særfordeler …» de har rett på som flyktninger i Norge. Hvor mange er det som får slike særfordeler – og hvilket omfang har det?

 

NTL IMDi er også kritisk til en innstramming i reglene for permanent oppholdstillatelse og familiegjenforening:

 

Asylsøkere som har en begrenset tillatelse til opphold i Russland eller har flyktet via Russland, blir nå returnert uten å få behandlet sin asylsøknad i Norge. Disse risikerer å bli sendt tilbake til krig i hjemland. Dette har skapt reaksjoner internasjonalt, og FNs flyktningorganisasjon UNHCR har bedt om ytterligere informasjon om Norges nye regelverk. NTL IMDi tar avstand fra denne nye loven.

NTL IMDi er uenig i departements forslag til endringer for å få permanent oppholdstillatelse samt familiegjenforening. Vi vurderer at tilhørighet til Norge kan styrkes ved å erfare at man er velkommen, man inviteres til å delta i det norske samfunnet gjennom de muligheter som man kan ta i bruk. NTL IMDi vurderer at flyktninger i Norge allerede er svært aktive til å ta i bruk de kvalifiseringstilbud som er relevante, slik at de lærer norsk, tar videre utdanning og er aktive jobbsøkere. At det er diskriminering i arbeidslivet som hindrer deltakelse, er et stort problem. Dette kan vi ikke se at departementet viser til. Ei heller hvordan mangel på gjenforeningsmuligheter med familie vil kunne påvirke den enkeltes situasjon. Den bekymring mange har om familien lever, hvordan de har det og mangel på mulighet for å være foreldre for sine barn, ektefelle eller være sammen med mor og far, må vi ta inn over oss. I stedet for å lage en lov som medfører at familien skal holdes splittet, mener NTL IMDi at vi skal bidra til å samle den nære familien til et trygt liv.

 

Det hele fremstår som et partsinnlegg i den politiske debatten, for når NTL IMDi skriver at Norge må arbeide for at familier skal gjenforenes, vet de at nettopp dét øker tilstrømmingen til Norge, og at det faktisk er ønsket om redusert tilstrømming som er regjeringens mål med forslaget. Og med denne kritikken går NTL IMDi over fra å være byråkrater til å bli rene politiske aktivister. IMDi ser ingen problemer med dem som kommer, de nekter også for at mindreårige kommer hit fordi de er sendt av foreldre for å gjøre det mulig for familien å komme senere. NTL IMDi nekter for at fenomenet ankerbarn finnes:

 

Barn alene på flukt er en av de mest sårbare flyktningene. Foreldrenes eller foresattes vurdering av at de ikke kan gi tilstrekkelig trygghet og omsorg, men heller sende barnet fra seg og ut av landet, er en sterk påminnelse av hva krig og konflikter fører til. Det er ikke slik departementet skriver at de er «ankerbarn» (for foreldre som kommer etter). Det er svært få som opplever gjenforening med sine foreldre – selv med dagens regelverk.

 

Kan det være fordi at fenomenet med yngre asylsøkere er et relativt nytt fenomen? Og når NTL IMDi spør hvor mindreårige skal ta veien dersom Norge vedtar innstramminger, vil noen kanskje si at de har det best hos sine foreldre, slekt og venner?

 

At enslige mindreårige asylsøkere ikke skal få realitetsbehandlet sin asylsøknad mens de er barn, og at de heller kanskje ikke skal få ha en advokat med spesialkompetanse på asylfeltet, anser vi som uhørt. Den usikkerhet som disse barna opplever i sin asyltilværelse, vil departementet forsterke. Den kjennskap forskere, omsorgsarbeidere, barnevern og helsearbeidere har til denne gruppa, tilsier økt trygghet, god omsorg og forutsigbarhet. NTL IMDi vurderer at årsak til flukt ikke endres ved innstramninger i Norge. Hvor skal enslige mindreårige barn på flukt ta veien?

 

Det lojale embetsverket synes å være historie. Når NTL IMDi har lojaliteten andre steder enn der den burde være, vitner det om et samfunn i endring.