I forbindelse med høstens stortingsvalg var det naturlig å stille noen spørsmål til de ulike partiene som kan ha muligheter til å komme inn på Stortinget. Siden vi vet at mange av våre lesere er opptatt av innvandringsspørsmålet, tok vi utgangspunkt i dette.

Vi kontaktet de ulike stortingspartiene, pluss noen som per dags dato står utenfor. Alle fikk tilsendt nøyaktig de samme spørsmålene:

1: Hvor mange kvoteflyktninger vil deres parti at Norge skal ta imot i 2022?
2: Vil dere stramme inn eller utvide retten til asyl?
3: Vil dere stramme inn eller utvide kravene i forbindelse med familiegjenforening?

Vi gjengir svarene vi fikk i kronologisk rekkefølge etter hvor raskt de svarte. Til slutt gjennomgår vi partiene som kun henviste til partiprogrammet, også da i kronologisk rekkefølge.

Demokratene

Ina K. Thoresen er organisatorisk nestleder for Demokratene og var først ute. Svarene var korte, enkle og konsise:

1: Ingen
2: Vi ønsker å avvikle asylinstituttet (stramme inn)
3: Stramme inn

Demokratene fikk nylig hele 3,1 prosent på en meningsmåling, og det hårete målet – å bryte sperregrensen – kan være innenfor rekkevidde, selv om jeg må si at det vil overraske meg hvis de klarer dette allerede ved høstens valg.

Liberalistene

Liberalistene er vel det partiet som har en tankegang rundt asyl og innvandring som avviker mest fra alle andre partier.

Roald Ribe er politisk nestleder for Liberalistene og svarte nokså omfattende. Jeg nøyer meg med å sitere starten:

1: Liberalistene vil avvikle systemet med flyktninger og asylsøkere, og legge om all innvandring til frivillig finansiert arbeidsinnvandring. Merk: vi er positive til innvandrere generelt, og til produktiv egenfinansiert innvandring. Hovedregelen vil være at Liberalistene vil si nei til at flyktninger og asylsøkere finansieres via staten/skatt, men det kan tenkes midlertidige unntak fra det, for eksempel hvis det oppstår situasjoner i våre naboland.

Liberalistene svarer noenlunde likt på alle tre spørsmålene, men de vil altså avvikle alle former for velferdsstat, så alle som kommer til Norge, må enten få seg jobb eller sørge for at enkeltpersoner eller organisasjoner tar forsørgerrollen. Det er nok mulig å anta at dette faktisk ville ført til en tilnærmet avvikling av migrant-trafikk fra land som Somalia, Afghanistan og Syria.

Venstre

Thomas Tangen er pressesjef for Venstres stortingsgruppe. Han svarte følgende på vegne av partiet:

1: Vi vil at Norge skal ta en større del av ansvaret for folk på flukt. Derfor vil vi ta imot flere kvoteflyktninger. Vi mener Norge bør ta imot minst så mange kvoteflyktninger som FN ber oss om.

2: Venstre ønsker ikke å stramme inn retten til asyl. Vi vil føre en liberal og human asyl- og innvandringspolitikk som tar vare på dem som har behov for beskyttelse.

3: Alle skal ha frihet til å bo og leve med familien sin så sant det er mulig. Derfor vil vi gjøre det enklere å søke om å få innvilget familiegjenforening. I dag er det også en tidsbegrensning for flyktninger om å søke familiegjenforening uten å måtte betale et omfattende gebyr. Vi vil derfor redusere gebyret kraftig, slik at flere kan gjenforenes med sine familiemedlemmer.

Venstre vil altså på alle områder sørge for at det blir enklere å migrere til Norge, noe som vel har vært partiets politikk i mange år. Partiet står i fare for å havne under sperregrensen i høstens valg.

Fremskrittspartiet

Også Christoffer Pederssen, kommunikasjonsrådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe, var kort og tydelig i sitt svar.

1: 0
2: Fremskrittspartiet ønsker en kraftig innstramming i retten til asyl, blant annet ved at det opprettes asylsenter i tredjeland og at muligheten til å søke asyl ved grensen opphører.
3: FrP ønsker en innstramming i dagens regelverk for familiegjenforening. Vi ønsker at familiegjenforening skal begrenses til ektefelle og barn under 15 år. FrP ønsker videre å stanse all familiegjenforening for enslige mindreårige flyktninger og sørge for et reelt selvforsørgingskrav uten vide unntaksmuligheter som i dag.

Dette er velkjente tanker fra FrP. Problemet er at de i sine år i posisjon sto for en helt annen politikk. Riktignok hadde ikke FrP nok representanter i Stortinget til å kunne styre innvandringspolitikken. Men allikevel var det mange av partiets velgere som mistet troen, ettersom tallenes tale er nokså klar.

Etter min mening burde FrP heller gått i opposisjon langt tidligere enn å stå som medansvarlig for en politikk som resulterte i enormt høy tilstrømning av migranter. Resultatet synes å være at FrP kan komme til å gjøre et elendig valg og må se 7-tallet på ferske meningsmålinger.


Høyre

Trine-Lise Østlund Blime er politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe. Hun svarer kort, tydelig og greit:

1: Høyre ønsker å videreføre antallet kvoteflyktninger som vi tar imot nå, 3000 stk.
2: Vi har strammet inn asylreglene og ønsker ikke å utvide dem.
3: Vi vil stramme inn og sette et inntektskrav for familiegjenforening på et nivå hvor det er mulig å forsørge familien som kommer.

Blime utdyper sine svar, men i bunn og grunn er dette Høyres uttalte politikk. Høyre må dessverre slite med at de har sittet med regjeringsmakten i snart åtte år, og resultatene av partiets politikk ser vi i tabellen ovenfor.

Dette var de eneste partiene som faktisk tok seg bryet med å besvare våre spørsmål. Noen partier svarte ikke i det hele tatt, og andre henviste til partiprogrammet.

Partiet De Kristne

Fra partiprogrammet:

– Som hovedregel bør mennesker hjelpes så nært sitt eget hjemland som mulig.
– De som åpenbart ikke har rett på opphold skal siles ut og sendes tilbake umiddelbart.
– Partiet De Kristne vil opprettholde asylinstituttet. En stat skal fortsatt kunne gi forfulgte personer
beskyttelse på eget territorium, på ambassader og ombord på fartøyer under nasjonens flagg. Men
vi mener det undergraver asylinstituttet at mennesker reiser fra land til land før de ber om asyl.
Flyktninger skal søke asyl i nærmeste trygge land. Reiser de videre derfra av egen vilje, er de ikke
lenger flyktninger, men søker materiell framgang. Det bør ikke utløse noen rett til opphold i Norge.
– Partiet De Kristne vil føre en restriktiv politikk rundt familiegjenforening.

En slik politikk vil redusere antall migranter til Norge med tilnærmet 100 prosent (hvis den gjennomføres). Kun kvoteflyktninger kan etter en slik definisjon regnes som reelle flyktninger til Norge, inntil vi eventuelt opplever krig og kriser i våre naboland.

Kristelig Folkeparti

KrF tar utgangspunkt i migrantenes behov, ikke i hva som er bra for Norge og oss som allerede bor her. Programmet bruker ord som bærekraft og inkludering, FN og internasjonalt samarbeid omtrent i annenhver setning. KrF vil «utrydde fattigdom», og fokuserer på at «alle mennesker har lik verdi».

De nevner ikke innvandring spesifikt i programmet, men det er liten tvil om at KrF fortsatt vil stå for en inkluderende og åpen «velkommenkultur».

Rødt

Rødt henviser også til partiprogrammet. Der kan man lese: «Asylpolitikken i Norge er en av de strengeste i Europa.»

De oppsummerer sin asyl- og flyktningpolitikk slik:

«Rødt vil heller føre en politikk som fremmer inkludering og integrering framfor assimilering. Mennesker som kommer til Norge av ulike grunner, skal møte en inkluderende bolig-, arbeids-, skole- og utdanningspolitikk som sikrer at det er plass til alle, og som hindrer segregering.»

Hvordan Rødt skal lykkes med noe ingen andre land i Europa har klart, virker dessverre ganske uklart ut fra programmet. Men man kan lese mellom linjene at dette vil bli kostbart, for Rødt mener at Norge skal ta et globalt ansvar:

«Vi må snu den negative trenden med at stadig flere mennesker drives på flukt. Det er også viktig å arbeide mot krig, økonomisk ulikhet og andre forhold som driver mennesker på flukt.»

Så hvis vi bare løser alle problemene i verden, så vil migrasjonsspørsmålet løse seg selv.

Arbeiderpartiet

Ap har i mange år hatt en asyl- og innvandringspolitikk samlet under fanen «streng, men rettferdig». I praksis har ikke politikken de har ført, vært særlig streng, og den har absolutt ikke vært rettferdig. I det nye partiprogrammet er «streng» fjernet, nå fokuserer Ap kun på det de beskriver som «rettferdig».

– Arbeiderpartiet ser på mangfoldet som en styrke.
– Arbeiderpartiets hovedmål for integreringsarbeidet er å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll.

Videre skriver de masse om hvordan de skal sørge for at innvandrere får støtte, utdanning og hjelp til å komme seg i arbeid. Asylsøkeres kompetanse skal kartlegges, de skal bosettes raskt i lokalsamfunn etc. Ap ignorerer glatt at partiet har forsøkt slike tiltak i en årrekke uten å lykkes.

– Vi skal vise solidaritet med verdens flyktninger og samtidig bevare velferdsstaten og den norske modellen.

Dette er ren Ole Brumm-politikk.

Med Arbeiderpartiet ved makten er veien til svenske tilstander kort. Særlig på grunn av deres mest sannsynlige regjeringspartnere.

Sosialistisk Venstreparti

SV fokuserer i sitt program også på det fantastiske «mangfoldet».

– Norge har alltid vært et mangfoldig og flerkulturelt samfunn, og vil alltid fortsette å være det. Det er en styrke for fellesskapet at vi har ulike erfaringer og kunnskaper.

– Inkludering av innvandrere må starte fra dag én, med god norskopplæring og mulighet til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. SV vil kjempe mot en stadig økende tendens til mer midlertidig opphold og manglende respekt for retten til familieliv.

SV er opptatt av at alle asylmottak skal drives av det offentlige, de vil utvide tilbudet til dem som kommer via familiegjenforening, og gjøre det lettere å få oppholdstillatelse. I bunn og grunn vil SV la alle slippe inn, og selvsagt skal alle som trenger det, forsørges av staten (det vil si skattebetalerne).

Miljøpartiet De Grønne

MDG fokuserer utelukkende på migrantenes rettigheter i sitt partiprogram.

– Tett og forpliktende samarbeid i Europa og med land i Europas nærområder er nødvendig for å ivareta asylsøkeres og flyktningers grunnleggende rettigheter.

Selvsagt mener MDG at klimakrisen vil skape klimaflyktninger, og Norge skal løse begge disse globale problemene.

Ellers er partiprogrammet en oppsummering av en rekke punkter som skal ivareta migrantenes rettigheter best mulig, uten tanke på å begrense tilstrømningen (bortsett fra at Norge skal bidra til å løse den globale klimakrisen.). De vil øke bistanden og grunnlovsfeste retten til å søke asyl, og ta imot langt flere kvoteflyktninger enn i dag, og som et minimum følge FNs anbefalinger.

Som forventet fra MDG, altså.

Senterpartiet

Senterpartiet har av en eller annen grunn ikke mottatt vår forespørsel, og dette er ikke Sp sin skyld. Uansett må jeg derfor sitere fra partiprogrammet.

– Senterpartiet vil føre en ansvarlig og anstendig flyktning- og asylpolitikk som bygger på våre internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner, vår nasjonale kapasitet og anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger.

Hva skjedde med «Tenk globalt, handle lokalt»? Her skal de globale kreftene tenke for oss, ser det ut til.

Sp har en rekke forslag til tiltak som skal gjøre situasjonen for migranter lettere i Norge, noe som naturlig nok vil øke kostnadene betraktelig. Riktignok er tanken bak tiltakene at disse skal bedre integreringen og sørge for at flere migranter på sikt kan klare seg selv. Men igjen: Dette er det ingen som hittil har lykkes med i de europeiske velferdsstatene.

Sp har noen tanker om innstramming også, særlig disse viktige punktene:

– At asylsøkere som kommer fra trygge tredjeland skal få sine asylsøknader behandlet der.
– Ikke utvide rammene for familiegjenforening, men forenkle prosessen for dem som har krav på gjenforening på dette grunnlaget.
– Ha rask retur av dem som har fått endelig avslag på sin asylsøknad i Norge.

Så spørs det om noe av dette er gjennomførbart i en regjering basert på et flertall fra Ap, SV og Sp. Det er grunn til å tvile, for å si det forsiktig.

Dette var en rask oppsummering av de ulike partienes migrasjonspolitikk. Så vil vi avslutningsvis oppfordre alle til å avgi sin stemme. Valgdagen er mandag 13. september.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!