Kommentar

Lars Gule slapp katta ut av sekken: Dessverre er ikke virkeligheten redigert.

Det er hva de ønsker seg: en redigert virkelighet. Men det er vanskelig å gjennomføre. Selv om man har all makt – nesten.

Hvis man da ikke kan operere noe inn i hodet på folk som gir tankekontroll/overvåking.

Det nestbeste: et klima av frykt. Det er venstresiden spesialister på. De har lang erfaring. Den kunnskapen kan nå anvendes.

Som Gule sa til Østlandsposten: Noen må jo stake opp kloakken. Det er slike morsomme metaforer som sier en hel del om hvordan man ser på motdebattanter.

Eksperimentet synes å lykkes. Frykten virker.

Brev fra en som ble forespurt om å skrive for Document.no, og som selv hadde ønske om det:

Hva som gjør at jeg har holdt tilbake enn så lenge er det opplagte: jeg er stadig relativt ung, og det kan tenkes at jeg flytter tilbake til Norge igjen for å være nærmere familie og venner. Med journalistbakgrunn vil berufsverbot være mer eller mindre gitt dersom jeg har våget å gi uttrykk for at jeg ikke tilhører de salvedes rekker. Jeg ville selvfølgelig måtte skrive under fullt navn, miljøet er lite og jeg har for «høy profil» til å kunne være anonym. Jeg skal ikke legge skjul på at dette føles litt både som feighet og ansvarsfraskrivelse, men jeg vil stifte familie en dag og den må forsørges.

Jeg har konkludert med at dersom man skal kunne fritt gi uttrykk for sine tanker i dagens verden må man enten være økonomisk selvforsørget, eller befinne seg i et teknisk felt som er fullstendig urelatert til politikk og samfunnsspørsmål.

Ord som kan underskrives av mange. Alle kjenner disse betenkelighetene og denne formen for fornuft som man dikterer seg selv.

Selvsagt blir denne frykten aldri tema for NRK eller mediene, overhodet. Tausheten forsterker frykten, for tausheten virker truende. Den er tilstede nettopp ved at den forblir uuttalt.

Men virkeligheten, den greier selv ikke Makta å gjøre noe med.

Igår måtte jeg levere bilen til EU kontroll. Så jeg skulle ta bussen fra verkstedet til jobben. I det jeg kom på bussen ble jeg møtt av en iransk sjåfør.
Jeg snur meg for å gå videre og kjenner hakasleppet.

Hele bussen er bare innvandrere! På den ene siden sitter kvinner. Nesten alle er i hijab. På andre – menn. Kvinnene ser på meg. Og jeg tenker fort – hvor kan jeg sitte?
Jeg setter meg med menn. Og kjenner spenningen avta. …Lettelse på kvinneansikter. Riktig valg!
Det var 29 mennesker på bussen! Alle, inkludert meg – og sjåføren – innvandrere! Norge anno2011.

Det er slike historier vi skånes for i mediene. Til tross for at mange har møtt denne virkeligheten og gjør det hver eneste dag, i en eller annen form. En detalj, en episode, noe som forteller om en helt annen virkelighet enn den mediene beskriver. Tror journalister og redaktører virkelig at de skal kunne oppfylle alle totalitære staters drøm og beseire virkeligheten?

“You may fool all the people some of the time, you can even fool some of the people all of the time, but you cannot fool all of the people all the time.” Abraham Lincoln