Kommentar

VGs overskrift sier det meste: Regjeringskvartalet ser ut som en krigssone. Det ikke bare ser ut som en krigssone, det er krig. Men det er det som er så vanskelig å fatte.

Eliten i Norge gjennomlever i disse timene en mental krise. Mange vanlige mennesker har for lengst forstått at terroren også kunne ramme Norge.

Nå har det utenkelige skjedd. Men fortsatt nekter mediene å bruke ordet terror.

I denne stund burde kriseberedskapen vist seg, også politisk. Ett medlem av regjeringen, fortrinnsvis justisminister, utenriksminister eller statsminister burde uttalt seg på radio og forsikret at det norske politiske systemet er intakt og at Norge vil vite å forsvare seg.

En slik uttalelse ville måttet sette navn på det som alle kan se har skjedd: Dette er et angrep på Norge.

Her har noen bombet regjeringen, det er regjeringen som er målet, og likevel er regjeringen taus.

Regjeringen burde sagt fra at den er seg situasjonen bevisst, og at norske myndigheter vil vite å forsvare samfunnet.

Nå arbeider hjelpemannskaper på sitt nivå. Men det viktigste er det politiske.

Regjeringen burde sagt at den frie verden er under angrep. Det er en krig regjeringen vil vite å føre med de midler som trengs.

Hvorfor er det ingen fra regjeringen som sier dette? Fordi regjeringen trolig gjennomgår en krise. Det er dens verdensbilde som bryter sammen.

Det er som man hører den si: – Men har vi fortjent dette?

Nei, ingen har fortjent terroren. Men det norske folk hadde fortjent at regjeringen var forberedt på den, etter bombene i Madrid og London. Hvorfor skulle vi bli skånet?

Virkeligheten er likevel brutal og sjokkerende nok, selv for den som var forberedt.

 

Les også

This is propaganda -
Uviljen og valget -
Kort hukommelse -
Norges militære forsvar -
Moral og konsekvens -
Amputasjon -

Les også