Nytt

Ny tolkning av Utlendingsloven vil gi alvorlig kriminelle asylsøkere – som voldtektsforbrytere – økt beskyttelse fra og med august i år.

Kriminelle asylsøkere og innvandrere til Norge har med vekslende hell og uhell blitt utvist – etter spesielt alvorlige kriminelle handlinger.

Nå iverksettes imidlertid tiltak for å holde på denne gruppen kriminelle også, og denne gangen er det hensynet til eventuelle barn av den kriminelle som vil avgjøre om vedkommende blir utvist.

Voldtektsutøvere tilhører med andre ord kategorien som nå opplever en opptur i forhold til norsk lovverk. Det kan være dårlig timing.
Direktør Ida Børresen ved UDI sier til Aftenposten at hun er redd for at de nye bestemmelsene skaper mindre respekt for utlendingsloven, fulgt av en teknokratisk og instrumentell resonnementsrekke som kan gi det inntrykk at selv UDI-direktøren distanserer seg noe fra de endringene som nå iverksettes.

Det er spill for galleriet. Den samme UDI-direktøren har selv signert et brev til Justisdepartementet for kort tiden siden, hvor nettopp UDI – og altså ikke departementet – er pådriver for de juridiske lovendringene som så vil bli turnert gjennom Justisdepartementet og stortingskomiteer i tidens fylde. UDI er med andre ord nå så stor at man er i ferd med å drive sin egen politikk, som normalt skulle vært sendt over til departement og Storting for avgjørelse.

I dette perspektivet synes ikke den ene å vite hva den andre lenger borte i korridoren gjør eller mener; men i de gigantiske administrasjonene og papirbunkene som nå sorterer og roterer i utlendingssaker er egentlig ikke dette så overraskende. Det dreier seg egentlig om en slags lukket industri som opererer med milliardbudsjetter, og som til overmål operasjonaliserer sin virksomhet etter rammer og forordninger som i økende grad ligger utenpå folkevalgte organer her hjemme. Sammenligningen med den gamle russiske nomenklaturaen er fristende.

Stadig kommer rammebetingelser, forordninger og pålegg fra overnasjonale premissleverandører som FN og Menneskrettighetsdomstolen. Nylig ble et eget asylmottak for utviste asylsøkere besluttet lagt midt i Verdal sentrum i Nord-Trøndelag, uten at en eneste kommunepolitiker hadde en hånd på verket. UDI hadde for lengst operasjonalisert det hele og fattet nødvendige hastevedtak.

Lempningene kommer umiddelbart

Oppmykningene i Utlendingsloven kommer altså lenge før loven og eventuelle endringer blir diskutert politisk og behandlet. Politikerne er med andre ord parkert før de kommer til bordet. Men denne lovbehandlingen kommer på toppen av en hel serie forslag til endringer og høringsnotater og ytterligere forandringer kan neppe skje uten en helt ny stortingsmelding. Nå kommer enda en oppmykning, og det kan bli interessant nok å følge stortingsbehandlingen i saken. Dette har forlengst passert en smertegrense og det hele lar seg neppe sluttbehandle politisk i all stillhet, slik mange lovutkast og endringer er gjennomført bit for bit. Til det er det for mye sterke følelser i sving ute hos befolkningen.

Med øyeblikkelig virkning innfører altså Utlendingsdirektoratet (UDI) ny praksis når det gjelder utvisningssaker hvor barn indirekte er en del av bildet. Det skal offisielt være to dommer etter hverandre i Menneskerettighetsdomstolen og i Høyesterett som angivelig pålegger UDI å endre praksis i forhold til eksisterende lovverk, som underforstått skal være for strengt.

Nå håndheves følgende prinsipp: Hensynet til barn veier tyngre enn alvorlighetsgraden av lovbrudd ved utvisningssaker. I praksis betyr dette ytterligere uthuling av Utlendingsloven om forbrytelser begått i Norge, og at enda flere kriminelle asylsøkere og innvandrere generelt får bli i landet etter til dels alvorlig kriminalitet.

Har den kriminelle barn i Norge står vedkommende sterkere, og har langt mindre å frykte. Dette, som et tillegg til et byråkrati som gjør at man nå har egne asylmottak for for lengst utviste, i påvente av utreise.

Barn blir alibi mot utvisning

– I 2010 fattet vi litt over 2.000 utvisningsvedtak etter brudd på utlendingsloven. Jeg vil anta at barn er berørt i ganske mange av disse sakene. Potensielt kan den nye praksisen berøre mange saker, sier UDI-direktør Børresen til Aftenposten.

Opptur for voldtektsutøvere

Det er knapt en uke siden en 27-årig iraker som var dømt til to år og åtte måneders fengsel for voldtekt, og som etter dette formelt var utvist fra Norge – voldtok nok en kvinne på 29 år, – mens han fortsatt gikk og ventet på utvisning.

Irakeren kom som asylsøker til Norge i 2008. Medio desember 2009 forelå endelig avslag på hans asylsøknad, signert Utlendingsnemda (UNE). Men i 2010 slo voldtektsmannen til nok en gang, i følge Drammens Tidende. På dette tidspunktet var irakeren for øvrig i full jobb som ”papirløs”.

Om folk flest, og et voksende antall lojale saksbehandlere i systemet der ute, viser åpenbare trøtthetstegn i forhold til denne type asylpolitikk, blir det ikke bedre ved at det nå blir enda vanskeligere å utvise gjerningsmenn også etter voldtekter – om de tilfeldigvis har et barn eller to her i landet. Dette går klart på rettssikkerheten løs.

UDI: – Ny praksis kan minske respekt for utlendingsloven

Roy Vega

http://mobil.aftenposten.no/a.mob?i=883836&p=fvn