Nytt

Christopher Caldwell kommenterer grenseproblemet i EU, eksemplifisert ved Danmark og Frankrike/Italia.

Ved hver korsvei svarer EU og Brussel på kritikk ved å foreskrive mer av samme politikk som skapte problemet. Det skal være løsningen. Men ethvert menneske kan forstå at det vil gjøre problemet større. Man ignorerer også konsekvent den politiske opposisjonen, dvs. folkemeningen.

Tyske politikere og medier har feks. kritisert Danmark i harde ordelag for å ville gjeninnføre grensekontroll, men leserbrev tyder på at tyskerne i alminnelighet er helt enig med danskene. Men det synes ikke å gjøre inntrykk.

Caldwell skriver at Brussel og EU ikke synes å forstå at for å bygge Europa er det nødvendig å ta et skritt eller to tilbake. Men den tanken virker helt fremmed for Brussel. Dermed kan uventede ting skje.

The European Commission received the Berlusconi-Sarkozy complaint in a bureaucratic spirit, expressing a desire to “replace the unilateral re-introduction of border controls by a community mechanism.” This is the commission’s response to everything: to urge that the union’s prerogatives be further consolidated. As the euro has faltered, for instance, the commission has urged more European control of countries’ fiscal policies. In an American context, this would be like responding to the Tea Party’s complaints about big government by promising to create a vast, deficit-funded federal bureaucracy to deal with them. It is a dangerous heaping up of political tinder.

“We want Schengen to live,” Mr. Sarkozy said recently, “but for Schengen to live, it must be reformed.” He has the right idea of what is at stake. Until recently, “building Europe” was easy. European citizens, after grumbling a bit, would reconcile themselves to the plans of pan-European visionaries. They are getting less easygoing by the day. Building Europe now depends on taking an occasional step back, even if that means reassuring member states of their right, in an emergency, to keep watch over their own borders.

Caldwell mener det opplagte svaret må være å skjerpe den ytre grensekontrollen. Men den er latterlig svak. Norsk venstreside har i årevis snakket med Festung Europa. Det har lite med realitetene å gjøre. Europas grenser er svært porøse.

EUs grensepoliti Frontex har et budsjett på under én milliard. Det er lommerusk. Det sier noe om avstanden mellom ideal og virkelighet, og hva Brussel prioriterer. Denne blindhet for konsekvensene kan komme til å koste Europa og toppledelsen i EU dyrt.

The only alternative, if Europe wants to keep Schengen intact, is to beef up the woefully underfunded European border patrol, Frontex. With a budget of only 88 million euros (about $128 million), it is cobbled together out of various nations’ unneeded naval vessels and military personnel.

Europe’s Arizona Problem
By CHRISTOPHER CALDWELL