Gjesteskribent

Til

Partisekretær Edle Daasvand

Sosialistisk venstreparti

Akersgata 35 – 0158 Oslo

Gjenpart til: Skranglebotn SV

UTMELDING/terminering av medlemsskap
Jeg vil med dette melde meg ut av Sosialistisk venstreparti.

Mitt navn skal derfor strykes fra medlemslisten med øyeblikkelig virkning.

Etter mer enn 30 års medlemsskap synes jeg imidlertid at partiet bør få en begrunnelse for denne handlingen.
Begrunnelse

Politisk strategi:

Jeg har bestandig ment at SVs oppgave i norsk politikk skulle være å framstå som et alternativ til AP på venstresiden i det politiske spektret.

Etter min mening er ikke deltakelse i regjering naturlig for en slik politisk funksjon. Regjeringsdeltakelse fører lett til elitisme, personlige ambisjoner og fordeler blir viktigere enn parti/medlemmer. Politikken blir utydeliggjort og velgerne kjenner ikke lenger igjen partiet de har gitt sin stemme til.
SVs holdning til Forsvars- og sikkerhetspolitikken har lenge vært bekymringsfull. Nå er det gått så langt at landet ikke lenger har et troverdig invasjonsforsvarforsvar og ingen mulighet til forsvarlig å overvåke vårt nasjonale territorium. Dette er riktignok ikke SVs ansvar alene. Imidlertid har SV en Kardemomme by tenkning når det gjelder disse helt vitale områdene av politikken og har brukt penger, som burde gått til Forsvaret, til å fylle sin egen godtepose.

Ofte lukker SV øynene for virkeligheten:

Øst for oss ligger et land med stormaktsambisjoner som er meget ustabilt politisk. Jeg kan ikke se at SV erkjenner dette faktum i sin forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Heller ikke vil SV ta inn over seg at den nåværende flyktning- og asylpolitikken ikke er bærekraftig. Man har adoptert holdningen til Ludvig 15.: ”Apres nous la deluge.” –Etter oss kommer Syndfloden.

SV tar ikke sitt eget program på alvor. Under behandlingen av EUs tjenestedirektiv tok SVs statsråder dissens. En burde gått ut av regjeringen og stått på sitt program.

Det kan virke som om personlige interesser veier tyngre for SVs statsråder enn program og prinsipper.

(Dette er riktignok marxistisk, men det er dessverre ikke Karl Marx som følges, men Groucho Marx som uttalte følgende: ”Those are my principles, if you don’t like them I have others.”)

I enkelte saker står SV for en politikk med klare korporative trekk på bekostning av den individuelle frihet. Staten blir en formynder som trenger inn i den enkelte borgers private sfære.

Politisk praksis – taktikk:

Her vil jeg konkretisere ovenstående generelle kritikk med politiske handlinger, unnlatelser, standpunkter og initiativ fra SV og SVs tillitsvalgte som jeg er uenig i og ikke kan stå inne for.

Listen er dessverre ikke uttømmende, men snarere å betrakte som eksempler på en politisk praksis/manglende praksis som jeg ikke kan støtte.

Partilederens/finansministerens innsats: Det er etter min mening helt absurd at en norsk partileder drar til utlandet for å føre valgkamp. Likevel opplevde vi at vår partileder gjorde nettopp dette i Pakistan i forbindelse med Stortingsvalget i 2005.

Partilederen kom også med en svært uheldig uttalelse i forbindelse med den meget omtalte ambulansesaken fra Sofienbergparken hvor hun langt på vei stemplet to ambulansesjåfører som rasister. I ettertid har det kommet fram at ambulansesjåførenes unnlatelse av å frakte et voldsoffer til legevakten skyldtes inkompetanse og tjenesteforsømmelse, uten at denne unnlatelsen nødvendigvis var rasistisk. Partilederen har enda ikke, så langt jeg har kunnet se, beklaget eller presisert noen av sine uttalelser. Det er derfor rimelig å anta at hun fremdeles står inne for dem.

Det er også helt absurd at lederen i SV oppfordrer folk til et personlig forbruk som ikke er bærekraftig. ”Shop så det svir”. I min ideelle verden burde SVs leder vise til alternativer til materialismen (troen på at lykke kan kjøpes ved å øke forbruket).

Beskyttelse av gjeldsofre: Til tross for at SV har finansministeren kan jeg ikke se at SV har gjort noe for å beskytte unge uerfarne mennesker mot finansielle spekkhoggere. De pusher lån på unge mennesker som ikke evner å takle tilbakebetalingen. Enkelte er til og med drevet til selvmord fordi de har havnet i et økonomisk uføre på grunn av dette. Det er behov for et strengt kontrollregime av aktørene i dette markedet. De presser sine ofre langt utover det de skylder med inndrivingskrav, uklare gebyrer og strafferenter som en ågerkarl ville ha skammet seg over.

SVs unnlatelser på dette området er mer enn skuffende og viser at omsorgen for de svake ikke stikker særlig dypt.

Forsvarspolitikk: Her har jeg allerede nevnt flere ting, men det er dessverre mer. SV er for kvinnelig verneplikt. Dette er forfeilet likestillingspolitikk (punktum). SVs statsråder har motsatt seg at regjeringen skal tildele krigskorset med sverd til to marinejegere som med fare for sitt eget liv gjennomførte rekognosering inne på Taliban og Al Qaida kontrollert område i Afghanistan i 2005. Innstillingen til at soldatene skulle få denne utmerkelsen kom fra Forsvarssjefen som er fagmyndighet i dette tilfellet.

Helse- og sosialpolitikk: SV sier ja til assistert befruktning. Dette er etter min mening ikke et offentlig anliggende. Det samme gjelder assistert befruktning for lesbiske par.

SV nekter folk retten til en verdig død. Det burde være en selvsagt rett å få avslutte sitt liv når man føler at en er ferdig med livet. Mange er reddere for at de ikke får dø enn for døden.

Mehdi saken. Her godtok SVs medlem i helse- og sosialkomiteen at et foreldrepar skulle få unnfange et nytt barn som reservedelsbank for et barn som led av en livstruende sykdom.

Et enklere etisk problem og klarere overgrep mot en forsvarsløs skapning skal man lete lenge etter. Likevel maktet SV å trå feil her.

SV vil ta fra oss råderetten over eget legeme. Tillitsvalgte fra SV har gjort seg til talsmenn for tvungen organdonasjon. Hvis man ikke uttrykkelig har reservert seg mot organdonasjon skal legene fritt kunne forsyne seg med alt de måtte ønske.

Her ligger det et klart element av korporativisme i tankegangen i dobbelt forstand.

Kjønnslemlestelse av barn. Her er det skjedd et nytt svik mot de svakeste blant oss. Denne gang skjer ofret på multikulturalismens alter.

Det er dessverre et faktum at dette er en praksis som skjer i jødiske og muslimske miljøer. Da må det settes inn effektive tiltak mot denne praksisen i disse miljøene. Det mest effektive ville selvfølgelig være å la helsepersonell kontrollere kjønnsorganene til skolebarn fra miljøer hvor kjønnslemlestelse er vanlig praksis.

Straffen for kjønnslemlestelse burde også skjerpes.

SVs omsorg for de svakeste i samfunnet fremstår dessverre som nokså hyklersk når man ikke har arbeidet for effektive tiltak mot denne praksisen.

Samlivsbrudd. Her har SV sviktet fars interesser i barnefordelingssaker. Når menn kommer i konflikt med kvinner, evner ikke SV å ta menns legitime interesser på alvor.

Seksuell legning. Jeg mener at seksuell legning er en privatsak som verken angår staten, arbeidsgivere eller noen andre.

En statssekretær i SV er av motsatt oppfatning og vil arbeide for at stillingsannonser skal utformes slik at man skal søke spesielt etter seksuelle minoriteter for å øke mangfoldet i arbeidslivet.

Jeg regner med at SV vil fremme lovforslag om dette etter statssekretærens klare uttalelser vedrørende denne saken.

Næringspolitikk: Talsmenn fra SV har flere ganger utidig blandet seg inn i konflikter i næringslivet. Ofte skjer dette tilsynelatende uten at man kjenner lovreglene/spillereglene i næringslivet generelt og for aksjeselskaper spesielt.

Det kan ofte være direkte pinlig å høre på når SV forsøker å instruere ledere og styrer i hvordan de skal agere for å tilfredsstille SV. Her kan det kanskje være nok å nevne konflikten mellom Telenor og Grameen Phone i Bangla Desh, men det finnes dessverre også mange andre eksempler.

Kriminalpolitikk: Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Her har SV gitt politiet en hjemmel til å trenge seg helt inn i folks soveværelser.

SV har slått følge med moralister i andre partier og går inn for massiv symptombehandling. Hva med å stille det enkle og sentrale spørsmål: Hvorfor finnes det prostitusjon? Svaret på dette spørsmålet ville gi anvisninger på hvilke tiltak som bør settes i verk for å regulere/avskaffe problemet.

I tillegg er det helt uforståelig for meg at det skal være lov å selge seksuelle tjenester, men forbudt å betale for det. Denne dobbeltmoralen finner en vanligvis bare i Kr. F.

Varsling i arbeidslivet. Varslerne i arbeidslivet er ikke sikret tilstrekkelig vern i den revisjonen av arbeidsmiljøloven som ble gjennomført under denne regjeringen.

Flyktning- og asylpolitikken. Den som ikke ser at nåværende praksis på dette området ikke er bærekraftig må være både blind og døv. (Allerede på dette stadiet antar jeg at adressaten til dette brev i sine tanker har stemplet meg som rasist. Det virker dessverre som om det er rygmargrefleksen til SVere overfor den som våger å kaste et kritisk blikk på dette temaet). Det er vel på dette området at SVs virkelighetsfornektelse er klarest. En evner på ingen måte å se konsekvensene av det som skjer.

Da fagministeren lanserte en del milde innstramninger i nåværende praksis, laget SV et bråk og rabalder som hadde vært en bedre sak verdig. Det er lokalsamfunn og enkeltpersoner som må bære omkostningene av denne praksisen (jfr. Knivdrap i Bodø og mange andre saker). Hvis en mot formodning skulle ønske å skaffe seg innsikt i hvilke omkostninger dette dreier seg om, må en søke informasjon utenom de vanlige nyhetsmediene for mesteparten av de ubehagelige sidene ved denne praksisen blir ikke omtalt her.

Det multikulturelle prosjektet kommer til å mislykkes og det blir sannsynligvis de som sterkest har advart mot konsekvensene av politikken som nå føres som vil få skylden for kollapsen når den omsider kommer.

Det er også en klar tendens til at SVs politikere og tillitsmenn blander seg inn i enkeltavgjørelser fra fagmyndigheten når det gjelder rett til opphold (eks. Afghanersaken). SVere står fram og beskylder saksbehandlere i UDI/UNE for å være rasister og hjerteløse byråkrater når et vedtak ender med avslag for søkeren. Dette er god gammeldags mobbing av folk som er satt til å gjøre en vanskelig jobb på oppdrag fra våre folkevalgte. Hvis en er misfornøyd med en komposisjon bør skytset rettes mot komponisten, ikke pianisten.

Stemmerett: Dette kommer kanskje som et sjokk på SV, men sannheten er at 16 åringer ikke er modne til å delta i valg. Dette vet jeg faktisk en god del om. Ingen beklager dette mer enn jeg, men SV evner dessverre ikke å innse dette.

Forbrukerinteresser: Vi må beskyttes mot telefonisk markedsføring og inntrengning i våre egne hjem. Daglig trenger hensynsløse selgere seg inn i våre hjem med ødelagt livskvalitet som resultat. Våre postkasser oversvømmes av trykksaker – søppel. Dette er en daglig irritasjonskilde og bidrar til at det norske søppelberget nærmer seg verdensrekorden i husholdningsavfall. SV har gjort lite eller ingenting for å bøte på disse forholdene.

Ytringsfrihet: I striden rundt Muhammed karikaturene utviste SV en sterkt sviktende forståelse av hva ytringsfrihet innebærer. Resultatet av denne affæren er dessverre at retten til å ytre seg i Norge er sterkt svekket.

Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009). I dette lovforslaget viser det seg at regjeringen ønsker å ta fra oss ytringsfriheten på det som kanskje er det viktigste området i dagens samfunn. Her knesettes regjeringens unnfallenhet i saken Muhammed karikaturene i praktisk politikk – rette til å kritisere og avsløre løgner å overtro på det religiøse området.

Myten om at regjeringen ikke helt visste hva man gjorde i karikatur striden er dermed død og begravet. Hvis dette blir vedtatt kommer de politiske kommisærene i tankepolitiet til å få gode dager.

Dette er en katalog over en del av SVs miserable politiske innsats.

Som en konsekvens av ovenstående ser jeg meg ikke lenger i stand å opprettholde mitt medlemsskap i partiet.

Det er mitt håp at SV vil ha evne til å ta sjølkritikk og legge om kursen. Dessverre har jeg liten tro på at den nåværende ledelsen har mot og evner til å iverksette en slik smertefull prosess.

Det synes dessverre som om SV ikke evner å innse konsekvensene av sin politikk.

Dette kan antagelig best forklares med at en Sver med seg selv vet at hun er god og snill og ønsker det beste for alle. Følgelig kan SVs politikk også bare være god for alle.

Jeg kaller dette: Godhetens selvgodhet.

Nei, det enkleste vil nok være å fortsette som nå med de ubehagelige følger det vil få når det gjelder oppslutning, både blant medlemmer og velgere.

Peristylet 23. des. 2008

Med vennlig hilsen
Bård Folkeson