Kommentar

Den tidligere ulovlige innvandreren kjent som Maria Amelie er kommet tilbake til Norge tre måneder etter fengslingen og utkastelsen fra landet. Med legal status, ventende jobb, gode venner og kjendisstatusens kapital kan hun nå se frem til et godt liv i Norge.

Dette kan oppfattes som en slags solskinnshistorie: Etter en dårlig start, som forverres med januardagenes krise og utkastelsens drama, har de gode kreftene bidratt til at det hele får en lykkelig utgang. For noen var det altså i et litt varmere Norge at den unge kvinnen lykkelig satte sine ben igjen etter å ha landet på Rygge.

Men det er ikke nødvendigvis alle som ser det på denne måten.

Hva tenker en legal innvandrer som etter å ha studert legalt ved NTNU har sendt hundrevis av jobbsøknader uten napp, når vedkommende ser at en person som gjennom mange år har brutt spillereglene og kanskje er mindre kvalifisert enn en selv, plutselig får et godt jobbtilbud?

Eller hva tenker en nordmann som i det store og hele holder orden i sitt hus, men som pga. uheldige omstendigheter måtte ha rotet med et skjema eller unnlatt å betale inn et beløp til det offentlige innen fristen, og som etter sine adskillig mindre alvorlige regelbrudd ikke opplever den samme tilgivelsen som denne unge kvinnen har fått?

For disse har vi i dette tilfellet neppe å gjøre med en solskinnshistorie. For moralen i historien er at det er av underordnet betydning hvorvidt du er ærlig og følger spillereglene, så lenge du har vennskapsforbindelser som kan øve press på mediene, makten og myndighetene, slik at du til syvende og sist får det som du vil.

Det ble tidligere sagt at det å vise ettergivenhet i denne saken ville gi en signaleffekt og skape presedens for andre ulovlige innvandrere. Akkurat dét er det liten grunn til å frykte. Det eneste krystallklare signalet som er gitt til de andre illegale, er at de bare kan glemme å drømme om en like lykkelig utgang på sin sak, for de har ikke støtte fra det samme mektige nettverket av kontakter.

Når regjeringen etter massivt press fra medier og innflytelsesrike talspersoner på rekordtid får vedtatt en lov som er skreddersydd for å bringe Maria Amelie tilbake til Norge, er vi vitne til en fenomen som man i andre land ikke ville nøle med å kalle korrupsjon.

Denne korrupsjonen har pågått i full offentlighet og i åpenlys forakt for lover og regler som folk uten mektige venner må følge, og som hennes venner kunne ha rettet seg etter med samme sluttresultat hvis de hadde giddet, uten at samtalene hvor det trekkes i tråder er blitt avslørt og brettet ut i maktkritiske media.

Og derfor har denne saken gjort Norge til et litt kaldere samfunn.

Les også

-
-
-
-
-