Nytt

Det har nylig vært FNs internasjonale migrasjonsdag. Dagen ble feiret på Furuset, og Akers Avis har en artikkel om dette den 29. desember.
Immigranter har gjort Oslo til en flerkulturell by i løpet av relativt kort tid, og byrådsleder Stian Berger Røsland mener det er viktig å synliggjøre mangfoldet i hovestaden.

– Jeg tror det er viktig at vi  etablerer knutepunkter og møteplasser hvor folk med ulik bakgrunn kan møtes, mener byrådsleder Stian Berger Røsland.

Han er på riktig sted. I Furuset Forum markerer Bydel Alna FNs internasjonale migrasjonsdag. Det er Enhet for mangfold og integrering som inviterer i samarbeid med Alnaskolen og International Organization for Migration.

Berger Røsland snakker om hvor viktig det er at Oslo er en åpen og inkluderende by.

– Vi må løfte fram og synliggjøre mangfoldet, sier han.

Byrådslederen forteller om OXLO – Oslo extra large, som er kommunens holdningsskapende og målrettede arbeid for mangfold og mot rasisme, fordommer og diskriminering.

Er det noe som i høyeste grad er synliggjort i Oslo, så er det mangfoldet. De siste årene har det vært et stort fokus mot skolene i de østlige bydeler hvor etnisk norske elever er minoritet. Melafestivalen får hvert år stor dekning i media og Jonas Gahr Støre påpeker at barn som ikke vokser opp i mangfoldet blir påført handikapp.

Oslo skal være en åpen og inkluderende by, for hvem?

Det er det evige pratet om at man skal være for mangfoldet, mot rasisme , fordommer og dirkriminering. Det har ved flere anledninger dukket opp historier om hvordan det er vanskelig å være norsk i Groruddalen.

Kan Stian Berger Røsland tenke seg hvordan det er å være forelder i et miljø hvor ditt etnisk norske barn er minoritet og legger om til gebrokken «kebabnorsk»? Er dette positivt for Oslo og norsk kultur?

Hvordan er det å være etnisk norsk forelder når din blonde jente må farge håret mørkt for å ikke bli stemplet som hore?

Hvordan er det å være etnisk norske foreldre i en barnehage hvor et stort antall av foreldrene er avhengig av tolketjeneste for å delta i barnehagenes møtevirksomhet?

Hvordan er det å handle i nærbutikken når din kone er den eneste som går i kort skjørt og har håret fritt og flagrende på en sommerdag?

Hvordan føles det når ditt barn ertes fordi at hun spiser svin?

For mange etnisk norske er dette virkeligheten i Groruddalen. Det er ikke tilfeldig at folk flytter ut. Det absurde er at byrådslederen og andre fremtredende personer har så stor omsorg for mangfoldet, kamp mot rasisme. Men de nevner ikke med et ord den vanskelige situasjonen den opprinnelige befolkningen har havnet i. Mange føler ikke at man flytter, men regelmessig blir presset ut. På toppen av det hele så hyller den politiske ledelse mangfoldet som gjør situasjonen vanskelig for så mange etnisk norske, og selvfølgelig også fremmedkulturelle som tilpasser seg vår kultur.

I forbindelse med markeringen blir det holdt flere foredrag og seminarer. Ett av disse tar opp utfordringer og perspektiver på mangfolds- og integreringsarbeidet i Oslo. Om Groruddalen er det Vidar H. Noreng og redaktør i Akers Avis Groruddalen, Hjalmar Kielland som har ordet, og de to snakker om hvordan man skal møte endringene som dalen og byen opplever.

– Vi må jobbe sammen, ta ansvar og løfte i flokk. Yte noe og gi noe tilbake i fellesskap. Det er mitt budskap, forteller Kielland.

I publikum sitter Abdul Hamid, generalsekretær i Peoples contact forum Norway (PCFN) – han er enig med Kielland.

– Vi må løfte og bygge sammen, og gjøre noe for de som kommer etter oss, forteller Hamid, som selv er fra Furuset.

PCFN jobber blant annet for å oppnå harmoni og gjensidig forståelse basert på respekt.

Yte noe å gi noe tilbake i fellesskap?

For en uke eller to siden hadde samme avis en artikkel om hvor vanskelig det er å få folk til å gå «Natteravn» i bydelen Furuset.

Under «Integreringsmøtet» til Audun Lysbakken i Oktober anslo man at ca 10% var fremmedkulturelle.

Bare disse to eksemplene viser at viljen til å bidra med noe til fellesskapet er liten i den mangfoldige og kulturberikede Groruddalen.

Mange som arbeider i barnehager vet også at oppmøtet ved møter og arrangementer også ofte synker til nye lavmål i takt med økt mangfold. Det snakkes om at problematikken ikke er helt ulik ved flere skoler.

Kan noen snart forklare hvorfor mangfoldet er så bra for hovedstaden spesielt og landet vårt generelt?

Det er også en merkelig sak at det skal være et slikt fokus på integrering og toleranse. Hvis dette mangfoldetvar en slik rikdom for samfunnet, så skulle man tro at menneskene hadde klart å finne ut av samlivet sammen.   Politikere og myndigheters enorme fokus på hvordan man skal lykkes med «det multikulturelle prosjektet» tyder vel på at man ikke er så sikre på at dette vil gå så bra?