Nytt

Det multikulturelle samfunnet som fester grepet i store deler av Oslo blir fortsatt omtalt som en stor ressurs av byrådsleder Stian Berger Røsland. Byrådslederen liker ikke begrepet minoriteter, for de er jo først og fremst osloborgere. De ikke-norskspråklige er en stor ressurs for Oslo.

Det er snodig at man gjennom noen ti-år har brukt store ressurser på den ikke-norskspråklige gruppen uten særlig gode resultater. Nå skal det satses enda mer.

Med enkelte skoler som har opptil 150 språk innenfor skoleveggene tror Røsland man må jobbe tverrfaglig. Nå lanserer han, sammen med Oslo Høyre, ti integreringsbud som han vil jobbe med.

– Man bruker ordet minoriteter i integreringssammenheng, men gruppen vi snakker om er jo egentlig ikke noen minoriteter, de er først og fremst osloborgere, sier Røsland.

Byrådslederen forteller at det er flere barn og voksne som ikke kan språket, og at dette må gjøres noe med.

– Osloborgerne er en stor ressurs, og vi trenger alle i arbeid. Vi må jobbe godt med integreringen og språkopplæringen, sier Røsland, og legger til at bakgrunnen ikke har noe å si for arbeidskraften.

Stian Berger Røsland retter blikket mot Groruddalen, han henviser til språkoffensiven der. Bruk av tolker ved foreldresamtaler er vanlig i flere av Groruddalens barnehager. På enkelte klassetrinn ved skoler i Groruddalen ligger majoriteten spå laveste nivå i lesing og skriving. Hvem skal integreres på Gran skole med 96 prosent ikke-etnisk-norske elever?

I både barnehage og skole må det brukes penger og midler til språksatsing, og integrering barna, mener byrådslederen.

– Å heve kompetansen i skole og barnehage er vesentlig. Økt lønnsnivå for lærere, tilbud om pedagogisk utdanning mens man jobber i barnehagen og fordele mer penger til de skolene som har mange barn med innvandringsbakgrunn, foreslår Røsland.

Men det er ikke bare for barn det må satset på språklig opplæring, mener han.

– Norskoffensiven i Groruddalen er jo et godt eksempel. Dette er et tilbud til dem som ikke kan språket like godt som andre, og dette bør utvides til flere steder i Oslo.

Byrådslederen er bekymret over lav yrkesdeltagelse blant grupper av  osloborgerne og han har planer for å løfte de uten arbeid frem. Derfor ønsker han en anonym søkeprosess ved ansettelser, og det skal innkalles minst en innvandrer til intervju i tillegg.

Byrådslederen retter også fokuset mot idretten som integreringsarena. Fra Groruddalen har vi de siste årene hørt at spesielt innvandrergutter spiller fotball, men problemet er at foreldrene ders ikke følger opp aktiviteten. Resultatet er at idrettslagene er i ferd med å knekke sammen.

I den forbindelse vil han at personer som ansetter bruker en anonym søkeprosess, i tillegg til å måtte innkalle minst en innvandrer til intervju.

– Men det er flere grep vi kan ta. Innenfor idrett og kultur må vi begynne å skape felles arenaer, og ikke bare organisere seg etter bakgrunn og kultur. Å skape felles arenaer når det kommer til organisasjoner, festivaler og innenfor idretten vil gi integreringen et vanvittig løft.

Flyttestrømmen av norske barnefamilier ut av Groruddalen er vel kanskje det første byrådslederen burde ta inn over seg. Er ikke det det viktigste tegnet på at utviklingen i Oslo bærer galt av sted?

http://dittoslo.no/nyheter/spraket-viktigst-for-a-vere-med-1.6467911