Akers Avis melder om at skoler med høy minoritetsandel skal styrkes med 10 millioner kroner.

Med integrasjonsminister Audun Lysbakkens møte om integrasjon ved Rommen skole i oktober friskt i minne, virker det noe rart at det nå settes av 10 millioner kroner til å styrke skoler med høy minoritetsandel.  Ved møtet satt Lysbakken selv, leder av APs integrasjonsutvalg  Jonas Gahr Støre og byrådsleder Stian Berger Røsland ved siden av hverandre og skrøt av skolene i Groruddalen. Det ble pratet om mulighetenes dal og om hvordan elever profiterer på det mangfoldige miljøet.  Jonas Gahr Støre uttalte til AkersAvis under  FN-dagen på Furuset at:

«Mennesker som vokser opp uten mangfold får et varig handikap når de skal ut og møte en mangfoldig verden i ettertid.»

Det er merkelig at et miljø som ettersigende er så vellykket og bra for de unge, trenger særlige tiltak.
I Akers Avis uttaler Høyres gruppeleder i bystyret, Eirik Lae Solberg:

En del barn med minoritetsbakgrunn har ofte særskilte behov for språkoppfølging og det er en forutsetning for å dra nytte av mye annen undervisning.

Plutselig er det alvorlige problemer som luftes. Har man innblikk i miljøet i Groruddalen så vet man at det er ikke alltid «en del barn», men i flere tilfeller, mange barn som har behov for språkoppfølging.

Tradisjonelt sett er minoritetsforeldre lavere utdannet og da kan man ha behov for ekstra oppfølging fordi det ikke er så mye drahjelp i hjemmet. Denne utviklingen er dog i ferd med å snu, poengterer Lae Solberg.

I hvilken grad denne utviklingen snur får tiden vise, men når man leser om skoler og ungdomsmiljøer i Malmø, Stocholm og København er det liten grunn til å være optimistisk.

Det skrives også om at lærere ved enkelte skoler med høy minoritetsandel blir tilbudt høyere lønn fordi man ønsker å tiltrekke seg best mulig lærere. De få etnisk-norske elvene som går på disse skolene ser det ikke ut til at noen ofrer en tanke. De må pent finne seg i en hverdag med dårlig norskspråklig miljø, et miljø med lite kjennskap til norske skikker og et miljø hvor man ofte hører om at det er de etnisk-norske som faller utenfor fellesskapet. Det er et faktum at det er etnisk-norske som er minoriteter på disse skolene.

Det er for å tiltrekke seg flinke lærere for å gi en best mulig opplæring, forklarer Lae Solberg.

Norsk er faget det vil satses mest på, men det vil også dreie seg om de andre basisfagene som engelsk og matematikk.

Her er vi ved kjernen av hvorfor etnisk-norske familier flytter ut av disse områdene som grenser til disse skolene. Læringsmiljøet er ikke særlig bra. Mulighetene for sosialt samvær med barn med samme bakgrunn er nesten fraværende. Etnisk-norske familier med en økonomi som tåler flytting til et mer etnisk-norsk miljø, gjør det med største selvfølgelighet. Det beste for egne barn og familie.