Gjesteskribent

Den utmerkede journalisten John Ware har gjort allmennheten nok en stor tjeneste med sin avsløring i BBC One-programmet Panorama av hatet og opprørsånden som barn blir indoktrinert med i enkelte britiske muslimske skoler.

Det han fant var sjokkerende nok til å havne i morgenavisene i forkant av BBCs kveldssending. I noen av disse skolene lærer man til og med de minste barna å betrakte landet de er borgere av som en fiende som skal bekjempes og beseires, hvordan homofile skal drepes, hvordan man kutter av hender eller føtter på dem som har overtrådt sharialoven, samt hat mot alle vantro, særlig jødene, som i barnas nærvær omtales med uhyrlige løgner og bakvaskelser.

Skolens tilsynsmyndighet, Ofsted, er selvsagt helt ute av stand til å oppdage dette, langt mindre gjøre noe med det. Undervisningsminister Michael Gove – som i et annet liv skrev en bok om den globale trusselen fra radikal islam – erklærte fremfor kamera at dette materialet «ikke bør brukes i engelske skoler» og at «vi ikke kan ha antisemittisk materiale av noe slag i engelske skoler», uavhengig av respekten for ytringsfriheten. (Til det kunne man legge til at det ville bety forbud mot halvparten av de engelske litterære klassikerne. Det Gove utvilsomt mente, var imidlertid at slike fordommer ikke skal læres bort ukritisk som om de var sanne, for slik å formidle rasefordommer og oppildne til hat, hvilket er hva disse muslimske skolene gjør.)

Men er det noen som tror ett sekund på at løftene om å forbedre inspeksjonssystemet og få oversikt over alt dette, er noe mer enn prat? Selvfølgelig ikke. Tenketanken Policy Exchange har laget en rapport som stemmer overens med innholdet i Panorama. I rapporten finnes en rekke forslag til hvordan man kan føre tilsyn med trosbaserte skoler. Er det noen som tror ett millisekund på at denne listen over gode ideer vil bidra målbart til å løse et problem som under enhver omstendighet bare omfatter islamske skoler? Selvfølgelig ikke.

Det som er avslørt i John Wares glimrende reportasje, er bare toppen av et enormt isfjell som under havets overflate har slått hull i skroget på det britiske Titanic. Det mest ekstreme materialet han oppdaget ble brukt i islamske helge- og kveldsskoler, hvor man underviser et saudiarabisk skolepensum med lærebøker levert av Saudi-Arabia.

Saudi-Arabia er hovedkilden til sunni-islamsk jihad mot den frie verden. Landet er en putrende gryte av fanatiske islamske fordommer mot vantro, spesielt jøder. Det var saudi-wahabbismen som radikaliserte muslimene i Pakistan. Da disse innvandret i store antall til Storbritannia på 1980-tallet, brakte de derfor med seg jihadistiske utdanningsinstitusjoner – som deretter radikaliserte muslimske barn, født og oppvokst i Storbritannia, og gjorde dem til fanatikere, ofte til sine foreldres store skrekk.

Saudi-Arabia står ikke bare bak enkelte muslimske deltidsskoler i Storbritannia. Landet finansierer islamske studier ved britiske universiteter, og undergraver selve fundamentet for objektive og vestlige vitenskapelige standarder ved å gjøre om undervisningen ved slike kurs til fanatisk religiøs propaganda. Saudi-Arabia finansierer også ekstremistiske moskeer i Storbritannia. Saudi-Arabia fremmer også sharia-bankvesenet i Storbritannia. Saudi-Arabia gir dessuten en hjelpende hånd ved å etablere partnerskap med stadig flere britiske og multinasjonale selskaper med likviditetsproblemer.

Kort sagt er Saudi-Arabia i ferd med å kjøpe opp Storbritannia for å etablere et stadig sterkere brohode for opprør på britisk jord, til støtte for jihad og det endelige målet for islamiseringen. Det viktigste tiltaket som må treffes for å befri britiske skoler for de plagene John Ware har satt fingeren på, er ikke å styrke tilsynsmyndighetene eller bli flinkere til å håndheve engelske lover mot ekstremisme. Det er å forby all saudiarabisk finansiering av slike skoler – ja, å forby enhver saudiarabisk finansiering av pedagogiske og religiøse institusjoner i Storbritannia.

Hva er sjansene for at Storbritannia iverksetter slike tiltak mot denne Vestens erkefiende? Null. For Storbritannia betrakter Saudi-Arabia som sin venn og strategiske allierte. Hvorfor det? Vel, sånn til å begynne med fordi landet har all denne oljen og en bråte med penger (hvilket er grunnen til at også USA er i saudiarabernes lommer). Men også fordi Saudi-Arabia etter å ha klekket ut al-Qaeda nå er nødt til å forsvare seg mot dette jihadistiske monsteret som også betrakter landet som sin fiende – hvilket får britiske diplomater til å mumle beundrende om den smarte og banebrytende saudiarabiske strategien for å gjøre om jihadister til lydige samfunnsborgere. Vel, unnskyld meg hvis jeg ikke roper hurra.

Vet britene hvor mange tunger saudiarabere snakker med samtidig? Ja, selvfølgelig gjør de det. Men de tror at de kan overliste dem fordi de er briter. Det er fordi britene tror de er fullstendig overlegne de tilbakestående arabiske slabbedaskene som de har splittet og hersket over i århundrer. De tror at dette er den smarteste strategien i verden.

Men det er saudiaraberne som (sammen med iranere) spiller det dristigste og mest langsiktige spillet i historien. Mens britene i sin dumhet og på selvmorderisk vis blidgjør islamistene, for slik å prøve å sette en del av det muslimske brorskapet opp mot en annen, og gir alt annet enn islamsk fanatisme skylden for den globale terroren – og på denne måten nekter å erkjenne den religiøse krigen som blir ført mot Vesten på mange ulike fronter, og dermed sikrer at britene vil bli beseiret av en fiende de kan ikke engang få seg til å sette navn på – er saudiaraberne i ferd med å snelle inn Storbritannia som en fisk på snøret.

Det er den forferdelige sannheten bak BBC-programmet Panorama.

Opprinnelig i The Spectator den 22. november 2010.

Det omtalte programmet:

Del 2.