Sakset/Fra hofta

Det muslimske magasinet Weekly Blitz advarer mot islamiseringen i Storbritannia. Det Bangladesh-baserte magasinet, hvis redaktør er den prisvinnende journalisten Salah Uddin Shoaib Choudhury, er blitt utgitt siden 2003, og beskriver seg selv som «den eneste anti-jihadistiske avisen i den muslimske verden som konfronterer ekstremisme og jihad, og fremmer interreligiøs harmoni».

Artikkelen «Blandede signaler om radikal islam» viser til den pågående islamiseringen av den muslimske bydelen Tower Hamlets, og advarer mot utviklingen.

I 1999 konkluderte en granskningsrapport om det rasistisk motiverte drapet på den 19 år gamle Stephen Lawrence og politiets etterforskning av saken, med at britisk politi var institusjonelt rasistisk. Rapportens anbefalinger fokuserte følgelig på rasisme og tiltak for å bekjempe det, som for eksempel «uavhengig og regelmessig overvåkning av opplæring» av polititjenestepersonell og opplæring i «oppmerksomhet på rasisme og å verdsette kulturelt mangfold» i diverse offentlige institusjoner.

– Rasisme var utvilsomt akseptert innenfor de forskjellige politimyndigheter, i større eller mindre grad, så vel som i andre statlige organisasjoner. Som sådan var det sannynligvis på høy tid med reformer, skriver artikkelforfatter A. Millar.

– Imidlertid bidro Stephen Lawrence-rapporten til en æra som ble så nidkjær i sin institusjonelle antirasisme at britiske myndigheter lærte seg å ikke respektere individets rettigheter, men å tro at rase og kultur burde ha forrang over individets ønsker – ironisk nok særlig når det dreide seg om «minoriteter», fortsetter Millar, og stiller spørsmålet om britisk politi ikke lærte noe av drapet på Stephen Lawrence:

«Det har nylig kommet fram at politiet i Tower Hamlets aktivt dekket over en rekke alvorlige forbrytelser, inkludert minst et dusin overfall.

Mohammed Monzur Rahman ble så alvorlig forslått at han ble delvis blind. Rahman ble angrepet i en travel gate, utstyrt med overvåkningskameraer – satt opp for å hjelpe politiet med å spore opp slike kriminelle. Myndighetene nektet å etterforske, og hevdet at det ikke var «noen vitner.»

I løpet av de siste månedene har det blitt satt opp klistremerker overalt som erklærer bydelen for «homsefri sone» og en advarsel «sannelig Allah er alvorlig i straff.» Homofobiske handlinger, spesielt hvis de er truende, ville i andre tilfeller blitt etterforsket så langt det hadde latt seg gjøre. Men, som i angrepet på Rahman, og andre angrep myndighetene har dekket over, er gjerningsmennene bak klistremerkekampanjen muslimer, innstilt på å tvinge sharia på innbyggerne i London-bydelen Tower Hamlets gjennom vold og trusler. Rahman ble angrepet fordi han røkte under Ramadan.

I en rutinemessig «stopp- og ransak», ble en ung muslimsk mann funnet å være i besittelse av et antall klistremerker. Telegraph skriver at han ble løslatt uten siktelse etter råd fra påtalemyndighetene (Crown Prosecution Service). Opptakene av en annen mann som setter opp anti-homofile klistremerker ble holdt tilbake i flere uker. Ifølge forkjemper forhomofiles rettigheter, Peter Tatchell, «sa politiet at ingen hadde tillatelse til å snakke offentlig om det fordi de ikke ønsket å gjøre det muslimske miljøet opprørt.»

Mohammed Hasnath, 18, ble senere funnet skyldig i å ha satt opp noen av de anti-homofile klistremerkene, og ble bøtelagt med bare 100 pund. På Facebook-siden sin hadde Hasnath oppført Khalid Yasin, en «sheikh» som har erklært at homofile skal drepes, som en «interesse».

Kanskje overraskende, men som Peter Tatchell noterer seg, har homofiles organisasjoner likeledes forholdt seg stort sett tause når det gjelder muslimske fundamentalisters angrep på homofile – til tross for at Tatchell og andre i organisasjonen OutRage ledet en protestkampanje mot Hizb ut Tahrir og drap på homofile i Iran så langt tilbake som i 1995. I det som på den tiden burde ha vært en wakeup-call, ble demonstrantene arrestert og siktet for å båret plakater som var «truende, voldelige og fornærmende». Det skal angivelig ha stått: «Iran myrder homser», og «Islams nazister halshugger og brenner homser».

Omfanget av Tower Hamlets islamisering er betydelig. I 2010 valgte bydelen Lutfur Rahman til borgermester, en posisjon som kommer med et budsjett på en milliard pund. Rahman ble kastet ut av Labour før valget på grunn av hans forbindelser med Islamic Forum of Europe (IFE), en organisasjon som, ifølge Telegraph, «tror på jihad og sharia-loven, og ønsker gjøre Storbritannia og Europa til en islamsk stat.» Etter at Rahmans seier ble annonsert, klaget en Labour-insider: «Det [Tower Hamlets] er virkelig Storbritannias islamske republikk nå.»

Siden valget, ifølge Telegraph , har Lutfurs støttespillere gått «målrettet etter homofile byrådspolitikere med homofobiske uttalelser og trusler fra det offentlige galleriet», inklusive Tower Hamlets Labour-leder Josh Peck, som ble plaget med dyrelyder og rop om «unaturlige handlinger».

Islamske radikale har også gått målbevisst etter skoler. Som Telegraph rapporterer har ekstremister «iverksatt kampanjer [mot lærere] gjennom begge foreldrene og elever – og i et tilfelle, gjennom en annen lærer – for å håndheve en obligatorisk plikt for muslimske jenter å bære slør». I 2010 saksøkte barneskolelæreren Nicholas Kafouris kommunestyret, og hevdet at han ble tvunget ut av jobben for å ha klaget på at muslimske studenter, «engasjerte seg i rasistisk og anti-semittisk mobbing og uttalte at de støttet terrorisme.» I ett spesielt skremmende eksempel på håndhevingen av sharia, ble en 38 år gammel religionslærer angrepet av en muslimsk mobb som trodde at han hadde latterliggjort islam i sine leksjoner. Han var så alvorlig skadet at hans mor ifølge Daily Mail ikke var i stand til å kjenne ham igjen.

«I et ti-minutters angrep slo den fundamentalistiske [muslimske] mobben ham i hodet med en betongblokk og en jernstang, kuttet ham i ansiktet fra munnviken til øret med en Stanleykniv. De slo og sparket ham i magen, hodet og ansiktet, før de kjørte bort mens de «priste Allah» og etterlot sitt offer dekket av blod og bevisstløs med kraniebrudd og knust kjeve».

Storbritannia lever i høy grad fortsatt i benektelse om omfanget av radikal islams inntrengning i landet. Likevel har det nylig blitt foretatt noen svært forsinkede bevegelser mot radikal islam i Storbritannia. Baroness Cox (som sammen med Uavhengighetspartiets Lord Pearson inviterte det nederlandske parlamentsmedlemmet Geert Wilders til London i 2009) foreslo nylig å introdusere en lov om voldgift- og meglingservice (likestilling). Loven vil gjøre det ulovlig for sharia-domstoler å hevde eller påberope seg jurisdiksjon over engelsk lov. Ifølge loven (pdf), er en person skyldig i å ha feilaktig påberopt seg legal jurisdiksjon dersom han,

(A) med hensikt gir et feilaktig inntrykk av å utøve en juridisk funksjon eller av å kunne treffe rettslig bindende avgjørelser, eller

(B) på andre måter feilaktig søker å avgjøre en hvilken som helst sak vedkommende vet eller burde vite at er innenfor jurisdiksjonen til kriminal- eller familieretten.

Loven understreker også likestilling mellom kjønnene, insisterer på at menns og kvinners vitnesbyrd blir tillagt lik vekt og at kvinner får en like stor del av arven som mannlige slektninger. Den ville også bety at voldgiftssaker vil bli pålagt å informere «individer om behovet for et offisielt anerkjent ekteskap for å få rettsvern» og «at en polygam husholdning kan være uten rettsvern og at en polygam husholdning kan være ulovlig.»

Selv om verken islam eller sharia er nevnt, er Baroness Cox` mål å beskytte muslimske kvinner, særlig de som har kommet til Storbritannia som innvandrere, og som ikke snakker engelsk, og derfor er uvitende om sine rettigheter i henhold til engelsk lov. Lovforslaget har fått støtte fra National Secular Society og en rekke organisasjoner for kvinners rettigheter.

Tro mot seg selv protesterte Muslim Council of Britain (MCB) umiddelbart. På samme vis som andre hardline islamske eller islamistiske organisasjoner, påkaller MCB demokrati, frihet, ytringsfrihet og frykten for «islamofobi» hver gang de, eller andre hardline muslimer, blir utfordret av myndighetene. MCB’s Khurshid Drabu klaget: «Lover av den typen hjelper ingen. De synes ikke å forstå at vi lever i et fritt land der folk kan gjøre frie valg».

Men MCBs multikulturalisme smelter bort når det presemterer seg en mulighet til å håndheve hardline islam. Nylig utstedte MCB en erklæring som syntes å inneholde tilslørte trusler mot dem som mener at burka er frivillig, ikke obligatorisk i islam. MCB gjorde det dermed klart at valgfrihet er anatema for den posisjonen de har inntatt og ikke tilgjengelig for muslimer: «Det er ikke for en troende, mann eller kvinne, at de skal ha noen valg i deres avgjørelse når Allah og hans budbringer har forordnet en sak».

Til tross for å ha tilbrakt de første månedene med å fortsette, og til og med utvide, Labours arv med å gå på frierføtter og å imøtekomme Storbritannias islamske ekstremister, har koalisjonsregjeringen begynt å skifte retning. Statsminister David Cameron har, helt korrekt, antydet, at islamisme trenger å bli like utfordret som rasisme. Han har også sammenlignet post-9/11-taktikken med å finansiere ikke-voldelige islamistiske organisasjoner med å «henvende seg til et høyreorientert fascistiske parti for å bekjempe en voldelig hvit supremacist-bevegelse».

Prevent-strategien, som ble etablert av den forrige Labour-regjeringen under Tony Blair, hvis formål var å hindre at unge muslimer ble radikalisert, var nylig gjenstand for vurdering. Som et resultat uttalte den britiske regjeringen sier at den nå vil begynne å takle ikke-voldelige islamske ekstremister som fremmer idèer som er uforenlige med britiske tradisjoner for et liberalt demokrati.

Forsøket på å bekjempe de som fremmer politisk islam og sharia gjennom ikke-voldelige metoder vil ikke bli enkelt. Det er verdt å bemerke at vurderingen ble forsinket i fem måneder pga protester fra blant andre vise-statsminister Nick Clegg og Toryenes partiformann Baronnes Warsi. De hevder at britiske myndigheter må skille mellom voldelige og ikke-voldelige islamske organisasjoner, og må fortsette dialogen med dem som ikke tar til orde for vold som en metode for å etablere sharia og en islamsk stat etc.

Det er også bemerkelsesverdig at regjeringens kunngjøring om å takle ideologien islamisme snart ble etterfulgt av nyhetene om en ny, sharia-kompatibel pensjonsordning. Sharia-finansiering (en moderne kreasjon som er avhengig av hiyal, eller juridiske triks) kan kreve moralske hensyn (som å kreve at kapital ikke investeres i pornografi, alkohol, gambling etc.), men sharia er grunnleggende en supremacistisk ideologi som anser, og behandler, ikke-muslimer som underlegne. Sharia-finansiering er, per definisjon, finansiering av shariaen; ogdet burde være en årsak til bekymring at den blir finansiert i et vestlige, liberal-demokratiske nasjoner.

På ulike måter har islamistiske normer, perspektiver og propaganda allerede blitt sugd opp av Storbritannias «eliter» og inn i det britiske samfunnet. Forsvaret for, og til og med fremming av sharia, av slike eminente figurer som erkebiskopen av Canterbury og Stephen Hockman QC [video], eller støtte til Hamas og Hizbollah fra venstreorienterte på «pro-palestinske» demonstrasjoner er bare de mest åpenbare manifestasjonene. Ikke mindre urovekkende er imidlertid det nye anti-Israelske skiftet i det konservative partiet – med David Cameron, for eksempel, som kaller Gaza en «fangeleir». Statsministeren virker genuint uvitende om at ødeleggelsen av Israel er en sentral planke i islamismen, motivert av både hat mot jøder og liberale demokrati i vestlig stil, og et ønske om å gjenvinne land som en gang erobret gjorde det til en del av dar al-Islam.

Det kan virke som om Storbritannias presse ikke føler det samme raseriet mot at politiet dekker over voldskriminalitet begått av muslimske gjenger og muslimske fundamentalister, som den gjorde mot den slepphendte, kanskje kriminelle, responsen på det rasistiske drapet på Stephen Lawrence. Det bør imidlertid ikke være hinsides regjeringen å begripe islamismens essensielle natur, og sørge for at offisielle representanters uttalelser utfordrer, snarere enn låner troverdighet til, dens propaganda.»

Weekly Blitz: UK: Mixed Messages on Radical Islam