Sakset/Fra hofta

Toleranse er et av de sikre kjennetegn på det britiske samfunnet. Det er grunnen til at dette landet har vært i stand til å håndtere med suksess den voldsomme immigrasjonen og de sosiale forandringene de siste tiårene.

Dessverre blir denne tradisjonen for åpenhet hensynsløst utnyttet av tilhengerne av en radikal utgave av Islam som kommer fra den Arabiske ørkenen. Den dogmatiske stammekulturen til disse fanatikerne fra Saudi-Arabia øker splittelsen og truer den sosiale harmonien med deres strenge tolkning av troen som er et skritt tilbake til middelalderens barbari. Denne giftige utgaven av fundamentalisme kjent som Wahabisme vokser fram i muslimske miljøer i hele Storbritannia.

Spesielt de unge er mål for indoktrineringen, som gårsdagens dokumentar på BBC Panorama avslørte, der den snikende innflytelsen til en rekke Saudiarabiske Weekend-skoler ble satt under lupen. Det er flere enn 40 slike skoler i Storbritannia som innprenter mer enn 5000 elever med de forskrudde verdiene til Wahabismen.

Kvinneforakt, segregering og intoleranse er sentrale elementer ved undervisningen i disse institusjonene, mens den vestlige tradisjonen med ytringsfrihet og åpen debatt er fullstendig ignorert.

Som muslimsk lærd og samfunnsleder ser jeg derfor på disse skolene som svært farlige. De er i mot alt som vårt pluralistiske samfunn står for, og burde ikke ha noen rolle i opplæringen av lettpåvirkelige sinn. For tradisjonelle muslimer er det også uheldig at Wahabismen har svertet Islam og påvirket det generelle inntrykket av troen min – selv om den ikke har noen reell basis i Koranens lære og ikke er stort mer enn primitive stammekoder.

Nettopp fordi Wahabismen kommer fra det brutale avsidesliggende Saudi-Arabia, burde den ikke ha noen plass i det moderne demokratiske Storbritannia. Vår kultur har kommet svært langt i å promotere likestilling for kvinner, homoseksuelle, etniske minoriteter og forskjellige religioner. I motsetning til dette er den autoritære Wahabistiske tradisjonen i Saudi-Arabia gjennomsyret av intoleranse. For eksempel er kvinneundertrykkingen der notorisk. Kvinner har ikke lov til å kjøre bil, de har heller ikke lov til å reise uten følge av en mannlig slektning.

Takket være disse skolene blir sånt kvinnefiendtlig nonsens nå lært bort til unge muslimer i Storbritannia. Likedan er den groteske Saudiarabiske kleskoden – fra slør, hijab og til den heldekkende teltlignende burkaen – blitt et kjent syn i det Engelske gatebildet, selv om det ikke fins dekning for bruken i Koranen.

På samme måte er antisemittismen utbredt i Saudi-Arabia i alle samfunnslag. Noe som reflekteres i det institusjonaliserte hatet mot Israel, til tegninger av jøder som aper og svin i avisene. Ondskapsfulle fordommer mot homoseksuelle er også vanlig, sanksjonert av de Wahabiske geistlige. Dødsstraff er prisen homoseksuelle må betale for å utrykke sin seksuelle identitet.

I det store og hele er livet for en kvinne, homoseksuell eller jøde i Saudi-Arabia ganske uutholdelig, fullstendig fratatt for frihet og rettigheter. Og denne verdenen ønsker altså imamene på de islamske Weekend-skolene å gjenskape i Storbritannia!

Den samme barbariske galskapen finner man igjen i måten sharialovene er implementert i Saudi-Arabia. I det Wahabiske rettsystemet blir kvinner henrettet på mistanke om utroskap og småkriminelle blir idømt de mest brutale straffemetoder. Men dette avskyelige systemet kommer ikke fra Koranen. For eksempel får ofte førstegangsforbrytere i Saudi-Arabia en arm eller et bein fjernet, selv om Koranen sier at sånne amputasjoner bare skal brukes i nødsfall, kun mot de uforbederlige.

Like frastøtende er den totale dominansen til Islam i det offentlige liv. Det korrupte totalitære regimet tillater ikke et gram pluralisme, og Islam holdes fanatisk oppe. Det såkalte ”moralpolitiet” går rundt i gatene og utøver sin syke tolkning av sharialovene. Trusselen om dødsstraff henger over enhver som våger å utfordre Wahabi-teokratiet. Apostasi – å konvertere til en annen tro – er en handling som straffes med døden. Selv de muslimer som ikke er tilstrekkelig tilpasset Wahabismens læresetninger blir behandlet som vantro og utsatt for fengsling eller henrettelse.

Det ligger mye dobbeltmoral bak den Wahabiske misjoneringen i Storbritannia, ettersom fundamentalistiske muslimske regimer er fullstendig intolerante mot andre religioner. Det er umulig å bygge en kristen kirke i Saudi-Arabia, likevel krever den samme ideologien hele tiden rett til å bygge moskeer her. De ønsker de samme privilegiene her som de nekter å tilgodese andre religioner med når de selv har kontrollen.

Hvorfor tolererer vi klagesangen fra disse Saudiarabiske ekstremistene og deres endeløse krav om moskeer, halalkjøtt, bønnerop, egne skoler, kjønnssegregering, fjerning av kristne symboler og tvungen kleskode fra stammekulturen?

Men kanskje det aller verste med Weekend-skolene er hvordan de fungerer som inngangsporter til ekstrem teologi og politisk radikalisme. Dette baner i ytterste konsekvens veien for terrorisme her hjemme. Verdiene de promoterer er permanent fiendtlige til landet vi lever i, og fører til en farlig ”oss og dem”-mentalitet som igjen gjør alle forsøk på reell integrasjon og toleranse til en vits. Det er ikke tilfeldig at terrortrusselen har økt siden Wahabismen fikk fotfeste blant britiske muslimer, spesielt på universiteter og moskeer.

Så hvorfor vil ikke Storbritannia vite om disse skolene og den brede og dystre innflytelsen til Wahabismen? Dette er desto mer forbløffende når vi tar i betraktning den tøffe holdningen vi har inntatt til Islamsk ekstremisme i Afghanistan. Det er noe grotesk ved å la britiske soldater dø i kampen mot Taliban, mens vi samtidig tillater fundamentalistisk propaganda å blomstre her hjemme. Selvfølgelig kan grunnen til dette oppsummeres med ett enkelt ord: Olje.

Storbritannia er avhengig av energiforsyninger fra Saudi-Arabia, og det er derfor vi kryper sånn for dem. Olje er også en av de viktigste grunnene til at Saudi-Arabia har fått en slik usunn innflytelse i den islamske verdenen, der de har nørt opp under den samme giftige framveksten av fundamentalisme som de har gjort her hjemme.

Selv om Saudi-Arabias ambassadør i går forsøkte å distansere seg fra bråket rundt Weekend-skolene, skal vi ikke være i tvil om at regimet har vært med på finansieringen. Videre er det slående at den mest kjent og prestisjefylte moskeen i Regent’s Park i London uten tvil er knyttet til den Saudiarabiske regjeringen og Wahabi-teokratiet. Moskeens leder, Ahmad Dubyan, er diplomat for Saudi-Arabia og rapporterer til kongen i Riyadh.

Den andre hovedgrunnen til Saudi-Arabias dominans over Islam er at landet besitter de to mest hellige stedene i religionen, moskeene i Medina og Mekka. I Hajj-festivalen som nå avholdes på senhøsten, reiser tre millioner pilegrimer til Mekka, et stort publikum for Wahabismen. Ladet med Saudiarabisk propaganda og oppviglerske Wahabiske koraner – der alle versene om toleranse og pluralisme er blitt overstreket – reiser de troende tilbake til hjemlandene sine for å spre ordet.

Bråket rundt Weekend-skolene bør minne oss om at framveksten av ekstremisme har vært en katastrofe for det britiske samfunnet og for moderate muslimer. Det sosiale samholdet har blitt underminert. Integrasjonen har blitt bremset. Mistillit har vokst mellom naboer.

Disse problemene kan bare løses ved at muslimer omfavner det sanne pluralistiske budskapet til Koranen: Kapittel 2, vers 62, som erklærer at alle troende uansett religion oppnår frelse hvis de leder gode liv i påvente av dommedag. Det er det viktigste vi kan lære våre barn – ikke den forskrudde teologien til Saudi-Arabia og Wahabistene.

Daily Mail: Why does Britain turn a blind eye to these medieval zealots peddling lessons in hate?, by Dr. Taj Hargey

Oversatt av Bjørn Brattland