Nicolai Tangen la ut en tweet hvor han skryter av at 40 prosent av staben i Oljefondet kommer utenlandsfra. Han fikk så hatten passer av følgerne på X.

Flere stiller relevante spørsmål.

Dette er det mest følsomme politiske spørsmålet: Har Tangen, Stoltenberg og Støre en agenda som er annerledes enn å ha det norske folks interesser for øye?

En så høy andel utlendinger som 40 prosent minner mistenkelig om DEI – mangfold, utfallslikhet og inkludering, Demokratenes ideologiske slagord som mange store selskaper fulgte, men som de nå har forlatt. Det ble for dyrt. Men Tangen har sikkert råd til det.

Spørsmålet er om det norske folk er tjent med å ha en sjef for Oljefondet som kjører sitt eget løp.

Det neste spørsmålet er hvem Oljefondet tilhører. Kanskje det ikke er folket? Kanskje ser vi begynnelsen på det samme som med fossekraft som er 100 prosent klima-ren, men som nå eksporteres til utlandet og importeres til skyhøye priser. Nordmenn er blitt avspist med Norgespris, som skygger for det store spørsmålet:

Tilhører ikke lenger landets rikdommer befolkningen?

Skal landets rikdom brukes til «høyere formål» som bestemmes av dem på toppen, og som defineres av dem som har innsikt og forstand?

Da er vi tilbake i styringsformer som ikke har noe med sosialdemokrati å gjøre.

Støre, Stoltenberg og Tangen blir da som prinser i et nytt aristokrati.

 


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.