Nytt

Britiske muslimer lider av schizofreni; de er kritiske og rasjonelle på arbeid, men når de kommer hjem trekker de ut kontakten og aksepterer sin religion uten å stille spørsmål. Det sier professor i islam og lærer ved universitetet i Oxford, Taj Hargey. Han kjemper for en mer moderat og fremfor alt britisk utgave av islam, til tross for massiv motstand.

Den 46 år gamle professoren er av indonesisk og srilankansk opprinnelse, og dannet organisasjonen Muslim Educational Center of Oxford (Meco) i 2000. Organisasjonen har store likhetstrekk med Danmarks Demokratiske Muslimer, som politikeren Naser Khader dannet under Muhammed-krisen.
Meco markerte seg nylig i britisk offentlighet ved økonomisk og moralsk støtte til skolen som ble saksøkt for nekte en elev å bære niqab. Rettsaken endte med tap for skoleeleven og Muslim Council of Britain (MCB) som støttet henne. I kjølvannet fremla britiske myndigheter nye regler som gir samtlige skoler fullmakt til å utstede tilsvarende forbud.

Professor Hargey er blitt et symbol for moderate muslimske stemmer som ønsker en mer britisk og moderne variant av islam. Det er en rolle han ikke hadde tenkt at han skulle spille:

Som professor i mellemøstlig islam og islamiske studier havde han tværtom forestillet sig en rolig tilværelse som underviser på Oxford-universitets Wolfson College; idyllisk placeret ved grønne lunde og søer, hvor de studerende om sommeren sejler kapsejlads.
Men for syv år siden følte han sig tvunget til at gøre noget.

Han kunne se, hvordan en konservativ version af islam vandt frem og bredte sig i Storbritannien. I moskeerne var de fleste imamer importeret og havde ingen relationer til det britiske samfund. Flere kvinder begyndte at bære det muslimske tørklæde.

– Hvis jeg ikke gjorde noget, ville det være det samme som at acceptere, at højreorienterede, radikale ekstremister dikterede dagsordenen og påduttede både muslimer og ikke-muslimer i Storbritannien deres holdninger. Terrorangrebet på USA 11. september 2001 og siden i London den 7. juli 2005 gjorde det blot mere påtrængende. Jeg havde reelt ikke noget valg.

Lignende organisasjoner har dukket opp andre steder i Storbritannia; blant andre The City Circle, som har fokus på å bryte opp parallellsamfunnene som har sementert seg. De nye organisasjonene deltar høylytt i den offentlige debatt, og tar diskusjoner om emner som tidligere har vært utelukket: om tilsløring, jihad og kvinnelig kjønnslemlestelse.

– Vi er en lille organisation med omkring 100 medlemmer; mange er bange for mullaherne og tør ikke være medlem, men vi laver meget larm, siger Taj Hargey.

Organisationen er fortaler for en fortolkning af islam, hvor kvinder er ligestillet med mænd, hvor alt inklusive fredagsbønnen foregår på engelsk, og hvor alt er til diskussion.

– Vores topprioritet er at tilpasse islam til Storbritannien; ikke omvendt. At gifte islam med Vesten. Muslimer i Storbritannien skal have deres rødder her, og religionen være relevant for nutiden. Det har islam tidligere formået at være, når den kom til et nyt land, men mange muslimer i Storbritannien tror i dag, at den kulturelle islam er den eneste sande islam. De er blevet opdraget til at tro, at deres religion er deres kultur. Derfor bliver mange meget oprørte, når vi siger, at islam ingen kultur har, men civilisation og religion er ikke det samme. Jo, islam taler om etik og moral, men det er også forkert at stjæle efter britiske normer. Vi skal lære at skelne.
Problemet er, at saudierne forsøger at gøre islam til en følelsesbaseret arabisk religion. Følelsesbaseret religion er også det, Osama bin Laden prædiker. Det er det, som vi er oppe imod, siger Taj Hargey.

Når så mange muslimer gjør motstand mot å integrere seg i det omgivende samfunn skyldes det i følge professor Hargey at de ikke forstår forskjellen mellom integrasjon og assimilering. Da han nylig forklarte dette i et radiointervju, hevdet en innringer at Meco på 10 minutter hadde gjort mer for islam i Storbritannia enn MCB har gjort på 10 år.

MCB har tidligere vært den mest innflytelsesrike muslimske organisasjonen i Storbritannia, men har i løpet av kort tid mistet betydelig støtte fra britiske myndigheter. De bestemte seg nylig for heller å satse på såkalte grasrotbevegelser i kampen for bedre integrering. Motstanden mot Meco kommer hovedsakelig fra formodede trosfeller.

Mange imamer kritiserer Meco for at slå alle muslimer i hartkorn med ekstremisme. Ifølge Taj Hargey er det to meget konservative retninger inden for islam, som præger Storbritannien: Indopakistansk islam og wahhabi fra Saudi-Arabien.
Ideologierne bygger på, at den sande udgave af islam skal findes i 700-talllet. Taj Hargey har kritiseret sine trosfæller, herunder MCB, for at lade sig influere af religiøs tænkning fra Pakistan og Saudi-Arabien. Dette bekræftede avisen The Observer i forbindelse med en undersøgelse for to år siden. – Det er utopi at tro, at man kan gå tilbage i tiden, siger Taj Hargey.

– Nogle muslimske organisationer kalder os ikke-troende og afvigere. Det svarer til, da amerikanerne i 1950’erne kaldte folk kommunister, når de havde en holdning, der var forskellig fra flertallets. Det var en måde at lukke munden på folk på, men i dette tilfælde virker det ikke.

Hargey tar selv i bruk skarpe formuleringer når han beskriver den rådende tilstand blant britiske muslimer, da han bestemt mener at dersom det ikke blir gjort noe med dagens utvikling vil det uvegerlig skape mer fanatisme og grave enda dypere grøfter i samfunnet.

– Når de tager på arbejde som læger, jurister eller journalister, er de kritiske, rationelle og stiller spørgsmåls. Når de kommer hjem, slukker de for kontakten og sætter ikke spørgsmålstegn ved deres religion. Det er skizofreni. En del af grunden er, at mullaherne har sagt, at de store spørgsmål i islam er besvaret; der er ikke nogen grund til, at andre skal spilde tiden med at tænke over dem. Men Koranen opfordrer jo netop folk til at tænke.

Han skaper etter eget utsagn støy for å bli hørt. Og nå som katten først er ute av sekken, håper professoren at det skal bli vanskelig å putte den tilbake igjen. Samtidig oppfordrer han den britiske regjeringen til fortsatt å støtte muslimske organisasjoner med et demokratisk sinnelag, og å avvise penger og krav om innflytelse fra muslimske organisasjoner i utlandet. Professor Taj Hargey avslutter intervjuet med å forlange å bli behandlet som den briten han åpenbart er:

– I øjeblikket har vi det, som jeg kalder selvvalgt apartheid, men jeg ønsker ikke nogen form for særbehandling, fordi jeg er muslim. Det vil ikke hjælpe os i det lange løb. Jeg er britisk statsborger og vil behandles som alle andre.

Kilde: Jyllandsposten – Rule Britannica? Briternes svar på Naser Khader 10/4-07. Artikkelen er sub only, og intervjuet er gjort av JP`s korrespondent Heidi Plougsgaard.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også