Etter valget i Sverige så jeg bilder fra demonstrasjoner ved Sergels torg. Det var en stor demonstrasjon i protest mot Sverigedemokratarna. På bildet var det et banner som blikket mitt festet seg ved. «Ge oss Sverige tilbaka.» Noen uttalte at «Sverige er forandret.»
Er det SD som har forandret Sverige? Jeg har en oppfatning at forandringen har kommet i løpet av mitt liv.
Som nordmann og bosatt i Norge fikk jeg en ekkel følelse av å se bilder fra denne demonstrasjonen. Jeg har bekjente som har vært i Malmø og jeg har en kollega fra Skåne som får informasjon fra bosatte i det sydlige Sverige, samt at vedkommende er nedover i Skåne fra tid til annen. Skrekkhistoriene vi har hørt fra Malmø de siste årene blir bekreftet. Taxier nekter å kjøre gjennom områder av Malmø, skoler har enorme problemer med voldelige elever, brannvesenet rykker ikke ut uten politieskorte fordi stenkastende ungdommer angriper dem og det er mange væpnede ran av vanlige mennesker ute på gaten. Det kommer så tett på når du får historiene av personer som har personlig kjennskap til problemene.
Jeg husker den gang jeg var liten. Den gang jeg forbandt Sverige ble med Emil, Ronja, Stenmark, Wassberg, Røda Stugor, Dalahest, Fem myror er fler enn fyra elefanter, Trasan Apansson, Sven Ingvars, ABBA og mye mer. Men først og fremst var det et trygt land. Familien min var på ferie gjennom sydlige Sverige når jeg var barn. Hvem hadde hørt om stenkasting mot brannmenn på den tiden? Svensker drev ikke med sånt. Voldtekter forekom sikkert, men 6000 anmeldte i året er fasit nå. Det er forferdelig.
Utviklingen har kommet med multikulturen, men Svenskene står i kø for «å gilla olika.»
Jeg savner vår gamle nabo. Gi meg Sverige tilbake!! Det Sverige jeg kjente som barn.
Jeg sitter å hører på Sven Ingvars «Byns enda blondin.» Med dagens demografiske utvikling kan man sikkert snart synge om «Sveriges enda blondin.»
Stakkars Sverige.
