Kommentar

Norske TV-seere blir vitne til en brutal, gal mann i Malmø som sier han ikke har sovet på flere døgn. All tid går med til å jakte på «lasermannen». Når han finner ham skal han skjære av ham tunge og ører, og overlevere hans hode til politiet. Vi er ikke i Irak, men i Sverige.

Men vi kunne godt vært i Irak. Dette er straffemetoder fra Midtøsten, nå er de kommet til Sverige. De finnes også i hodene på innvandrere i Norge, og TV2 gir dem signalet: Dette er OK også her. Vi kommer etter, vi er åpne også på dette området: barbariet.

Journalistene ute i felt kan gå helt av skaftet, men redaksjonen i Bergen og Oslo har ansvar. De vet hva de gjør. I går var det NRK, idag TV2. De vet hva de gjør.

Det mannen sa burde fått det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver ansvarlig journalist: han skulle drepe mannens familie, så skulle de drepe alle med samme etternavn.

I vendettaene i Midtøsten tenker man slik. Måten mediene har blåst opp saken på og gjort den antirasistisk/rasistisk fyrer opp under etnisk hat og gir de krakilske voldsmennene en grunn. De føler de har samfunnets godkjenning til selvjustis. Vet TV2 i det hele tatt hva de driver med?

Hvis det kommer en fantomtegning skal det bli svært ubehagelig for alle som kan tenkes å minne om vedkommende. Det kan bli lynsjestemning. Mobben er klar, de vet bare ikke helt hvem de skal gå etter.

Mannen som sto frem på NRK igår sa at det var bedre å ofre ett liv enn 20. Det er samme tankegang som ligger under drapsforsøkene mot Kurt Westergaard: det er bedre at ett liv blir ofret enn av millioner fornærmes.

Norske medier har adoptert samme tankegang når de unngår tegningene og Kurt Westergaard: han er ikke verdt det. Det har ikke vært plagsomt mye om attentatplanene i norske medier. Har ikke Jyllands-Posten og Westergaard selv rotet seg opp i det?

Det er noe av den samme tankegangen som går igjen: ikke prinsipper, ikke noe som det er verdt å forsvare, fordi alternativet er så mye verre. Man har gått til konsesjonsmodus uten kamp, og deretter er det gerade aus: stadig flere innrømmelser. Kan man ikke da like godt tute med ulvene? Slik ser det ut til at man tenker på Marienlyst og i TV2.

Men man snakker om en virkelig by, som flyter over av våpen, bander og unge rastløse menn. De ordene som NRK og TV2 lot gå på lufta kan bli ubehagelige ved senere korsveier.

Eks-politimann Jonny Brenna var i Dagsrevyen igår og lot hånt om svensk politi for å være for laidback. De skulle gått ut for ett år siden med offentliggjøring av «lasermannen». Problemet er bare at ingen har visst hva det handlet om. Det er vanskelig å se noe mønster. Selv idag er det vanskelig. Brenna kalte politiet laidback. Det kommer Brennas kolleger også til å bli når det politiske trykket blir like sterkt som i Malmø og Sverige. Det svenske politiet har svært begrenset handlingsrom i alt som har med innvandrere å gjøre.

TV2 og NRK har gitt et bidrag til at det også skal bli slik i Norge: faglige standarder kastes over bord i saker som har med innvandrere å gjøre, eller som her: der mediene føler de kan slå politisk mynt på en alvorlig hendelse. Men all skyld som legges på SD, lukter det ikke ganske råttent? Er ikke motivene ganske klare? Hvem tjener på å blåse opp det rasistiske?

Slik kan dette fremstilles som medienes regigrep. De ser sitt snitt til å skaffe seg stor goodwill innen det herskende sjikt.

Det representerer en kynisme man skulle ha vanskelig for å fatte. Men slik virker ideologier. De er nådeløse og gir utøverne syndsforlatelse i samme øyeblikk.