Kommentar

En ny rapport fra Human Rights Watch (HRW) viser at den etiopiske regjeringen misbruker bistandsmidler til å straffe politiske motstandere. Norge gjenopptok en såkalt bistandsdialog med Etiopia for tre år siden, og ga nærmere 240 millioner i bistand i 2009.

Nå viser imidlertid en ny rapport fra Human Rights Watch at de etiopiske myndighetene misbruker bistandsmidlene grovt.

Dette er blant konklusjonene i organisasjonens rapport:

* Vanlige folk som ikke er lojale mot myndighetene blir nektet livsnødvendig bistand, som landarealer, jordbruksressurser, lån og mat.
* Overlevelse avhenger av politisk lojalitet til staten og partiet ved makten.
* Myndighetene bruker bistandsressursene til å spre frykt i befolkningen.
* De som forteller om undertrykkelsen, blir straffet.

HRW skriver at Etiopia har blitt et casestudium for motsetningsfull bistandspolitikk, og konkluderer med at bistanden til landet må revurderes. I følge organisasjonen er bistandsgiverne, som bla inkluderer Norge, er klar over situasjonen, men har gjort litt for å løse problemene.

Da HRW forsøkte å intervjue etiopiske bønder som ikke får delta i landets arbeid-for-mat-program til rapporten, ble de aktuelle bøndene internert og organisasjonens medlemmer utvist.

Etiopia er et av de fattigste landene i verden. Ifølge Human Rights Watch lever nå over halvparten av landets 85 millioner mennesker under fattigdomsgrensen. Samtidig er landet blant dem som mottar mest i bistand. Årlig støtte blir beregnet til tre milliarder dollar.

Landet er i dag styrt av partiet Det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front, som ble gjenvalgt i mai i år. Også da ble det påpekt at partiet tok bruk av statens ressurser til valgkampen.

Den politiske opposisjonen er nå praktisk talt fraværende i det etiopiske parlamentet, og i budsjettet for neste år påpeker utenriksdepartementet at det er grunn til å følge nøye med på den politiske utviklingen i landet.

Aftenposten: Sprer frykt med bistandsmidler