Kommentar

Titusener av tigrinere har måttet flykte fra kampene som eritreiske og etiopiske regjeringsstyrker har ført mot Tigray-provinsen siden november 2020. Foto: WFP/Leni Kinzli

Endelig ser det nå ut til at verdenssamfunnet reagerer på den vanhellige alliansen mellom fredsprisvinneren i 2019, Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali, og Eritreas brutale diktator, Issaias Afewerki. Sammen står de to bak krigen i Tigray-provinsen, som nå har vart i over tre måneder. Norge er indirekte med å sponse denne krigen.

Torsdag kom FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, på banen med anklager om krigsforbrytelser.

United Nations human rights chief Michelle Bachelet called on Ethiopia on Thursday to grant U.N. monitors access to the Tigray region to investigate reports of continuing killings and sexual violence that may amount to war crimes.

FNs menneskerettighetssjef Michelle Bachelet ba torsdag etiopiske myndigheter om å gi FN-observatører tilgang til Tigray-regionen for å undersøke rapporter om fortsatte drap og seksuelle overgrep som kan kategoriseres som krigsforbrytelser.

In a statement, she said that multiple parties to the conflict had been identified as possible perpetrators, including the Ethiopian National Defence Forces, the Tigray People’s Liberation Front, Eritrean armed forces, and Amhara regional forces and allied militia.

I en uttalelse sa hun at flere parter i konflikten hadde blitt identifisert som mulige gjerningsmenn, inkludert de etiopiske nasjonale forsvarsstyrkene, Tigray People’s Liberation Front, de eritreiske væpnede styrkene, og Amhara regionale styrker og allierte militser. (Reuters)

Toppen av isfjellet

I desember 2019 kom den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed Ali til Oslo for å motta fredsprisen. Den fikk han for å ha sluttet fred med nabolandet Eritrea, som etter mange års krig løsrev seg fra nettopp Etiopia i 1993. I 1998–2000 utkjempet de to landene nok en krig. Våpenstillstand ble oppnådd, men først etter Abiy Ahmed Alis initiativ ble det fred.

I juni 2018 erklærte den nye etiopiske statsministeren Abiy Ahmed Ali at Etiopia var villig til å akseptere Alger-avtalen og slutte fred med Eritrea. Den endelige fredsavtalen ble undertegnet av de to landenes statsledere i Saudi-Arabia i september 2018. (Store norske leksikon)

Oslo, 10.12.2019. Nobelprisvinner Abiy Ahmed Ali og hans kone hilser til publikum fra balkongen på Grand Hotel tirsdag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB

Eritrea har siden før løsrivelsen fra Etiopia i 1993 vært styrt av en av verdens lengstsittende og mest brutale diktatorer, Issaias Afewerki. Høsten 2020 inngikk så de to tidligere fiendene Afewerki og Ahmed Ali et nytt partnerskap, i den hensikt å rydde av veien sine felles fiender i Tigray-provinsen, Tigray People’s Liberation Front (TPLF).

I november ga de to statslederne makthaverne i Tigray-provinsen, TPLF, et ultimatum om å overgi seg i løpet av 72 timer. Da TPLF, av forståelige grunner, avviste ultimatumet, gikk Eritrea og Etiopia til krig, fra hver sin side.

Ifølge ubekreftede, men absolutt troverdige rapporter fra blant annet den belgiske NGO-en EEPA, lovte nobelprisvinneren Abiy Ahmed Ali sin eritreiske kollega Afewerki en milliard dollar for å bli med på å knekke TPLF:

– Unconfirmed report received that a payment of 500 million USD was made by Ethiopia to President Esayas of Eritrea and that Eritrea was provided with weapons for its participation in the war in Tigray.
– Unconfirmed report that when the National Security director of Eritrea visited Addis, he requested that the Ethiopian government would make the second additional payment of 500 mln USD so that Eritrean troops could do the ‘final offensive’ in Tigray.
– The understanding is that reportedly PM Abiy promised 1 billion USD to President Esayas from Eritrea, to be paid in two parts.
– In exchange, President Esayas from Eritrea offered his Indefinite National Service recruits to serve in the war in Tigray. (EEPA)

Diplomatiets vage vendinger

Verden har stort sett snudd ryggen til de få, men skremmende rapportene om hva som utspiller seg i Tigray. I februar kom Amnesty med en knusende rapport som så langt ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener:

Amnesty International spoke to 41 survivors and witnesses – including in-person interviews with recently arrived refugees in eastern Sudan and phone interviews with people in Axum – as well as 20 others with knowledge of the events. They consistently described extrajudicial executions, indiscriminate shelling and widespread looting after Ethiopian and Eritrean troops led an offensive to take control of the city amid the conflict with the Tigray People’s Liberation Front (TPLF) in mid-November. (Amnesty)

I begynnelsen av februar kom også FNs generalsekretær António Guterres på banen, i klassisk diplomati-stil:

The UN chief “underlined the need for continued urgent steps to alleviate the humanitarian situation and extend the necessary protections to those at risk”, the statement added.

FN-sjefen “understreket behovet for fortsatt presserende tiltak for å lindre den humanitære situasjonen og utvide den nødvendige beskyttelsen til dem som er i fare”, het det i uttalelsen. (UN News)

Map locates key cities in Ethiopia’s Tigray region. Millions of Tigray residents, still largely cut off from the world, live in fear of Eritrean soldiers.

Hva så med norsk UD, medlem av FNs sikkerhetsråd fra årsskiftet. Jo, den 27. januar stilte Anniken Huitfeldt (Ap) følgende spørsmål til utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H):

Konflikten i Tigray i Nord-Etiopia er dypt alvorlig. Tusener har mistet livet. Tidligere utenriksminister Seyoum Mesfin ble drept 13. januar. To millioner mennesker har flyktet fra sine hjem. Hele regionen rammes: Eritrea er involvert, Sudan har mottatt 60 000 flyktninger. Det blir stadig tydeligere at sult og tilgang på mat, vann og medisiner brukes som et våpen i konflikten.
Hva vil utenriksministeren foreta seg for å bidra til en fredelig løsning av konflikten og sikre tilgang for humanitær nødhjelp til sivilbefolkningen? (Stortinget)

Svaret er for langt til å kunne gjengis i sin helhet, men la oss ta med slutten:

Norge, sammen FN og det internasjonale samfunn, fortsetter å drive et aktivt påvirkningsarbeid overfor etiopiske myndigheter med budskap om dialog og forsoning. Norge er klar til å tilby Etiopia støtte til fremtidige freds- og forsoningstiltak hvis vi blir forespurt.

Man skulle kunne tro at utenriksministeren og hennes departement burde kunne være i stand til et mer kraftfullt svar, tatt i betraktning av at Etiopia er et av Norges hovedsamarbeidsland, og som har mottatt rundt fire milliarder kroner i bistand de siste ti årene.

Norsk bistand til Etiopia i 2019. Skjermdump: NORAD

Det ville vel heller ikke være unaturlig om fredsprisens hjemland Norge også instruerte sin FN-ambassadør Mona Juul til å løfte denne tragedien opp i Sikkerhetsrådet?

Det skulle vel ikke være slik at grunnen til at så ikke har blitt gjort skyldes at UD og regjeringen ikke ønsker blest om nok en pinlig utdeling av Fredsprisen ..?

Konfliktene på Afrikas Horn er kompliserte og kan av mange sees som uviktige for oss her oppe i det høye nord. Det er en farlig tankegang, fordi:

  • Norge har gitt opphold til 30.000 med en eller annen tilknytning til Eritrea og ca 13.000 med en eller annen tilknytning til Etiopia (Kilde: SSB)
  • Norges bistand til Etiopia fortsetter

Bare disse to forholdene alene burde få flere til å våkne fra dvalen. Norsk utenrikspolitikk har direkte innvirkning på vårt eget samfunn!

I den forbindelse bør leserne sette av en halvtime for å se på vårt første program i serien Vårt naive Norge, som ble vist sist søndag. Et nytt program, der vi tar opp asyljuks av folk fra Afrikas Horn, og ikke minst norske myndigheters uforståelige mangel på handlekraft, kommer søndag 7. mars.

Vårt naive Norge: Eritreas millionær i Norge

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Se Doc-TV på YouTube og Rumble kl. 21 seks dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider  og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger.