Norske lovgivere har prestert å lage en terrorlov som kan torpedere saken mot de tre terrosiktede. Loven krever nemlig at flere personer må ha inngått et forbund for at noe kan kalles forberedelse til terror. Hvis en enkeltperson gjør det er det bare forberedelse til grovt skadeverk.

Denne opplysningen hadde Per Asle Rustad i et oppslag i VG 21. juli, men den fikk liten oppmerksomhet. Mediene er i stedet ivrige etter å formidle forsvarernes utspill om hvor svak og dårlig sak myndighetene har.

Norsk lov gir asyl til mennesker som har vært medlem av radikale og antidemokratiske grupper og bevegelser, også voldelige sådanne som Taliban, hvis vedkommende risikerer ublid behandling i hjemlandet.

Men man har prestert å lage en terrorlov som ikke kaller det terror hvis en enkeltperson forbereder terror. Amerikanerne skal ha blitt meget forbauset da de fikk høre om denne bestemmelsen.

Den kan vi takke Riksadvokaten og Borgarting lagmannsrett for.

Under lovarbeidet ønsket PST at også enkeltpersoner skulle kunne straffes for å planlegge og forberede terror. Dette gikk blant annet Riksadvokaten og Borgarting lagmannsrett i mot. De ble hørt da Odelstinget vedtok loven.

Det er vanskelig å begripe at rasjonelle, ansvarlige mennesker kan lage en slik distinksjon. Den blir nå utnyttet av forsvarsadvokatene til uzbekiske David Jakobsen og kurdiske Shawan Bujak. De hevder deres klienter ikke har inngått noe forbund med Mikael Davud. Hvis en domstol skulle godta en slik påstand, vil hele saken rakne. Da kan heller ikke Davud dømmes for terror, kun forberedelse til grovt skadeverk, som neppe gir høy straff (jfr. Arfan Bhatti). Et slikt utfall vil vekke oppsikt i utlandet og svekke Norges status som en ansvarlig samarbeidspartner.

Mediene gjør seg selv til mikrofonstativ for forsvarerne. Det eneste fysiske bevis som knytter de tre til hverandre, er den halve literen med hydrogenperoksid som David Jakobsen kjøpte og som ble funnet i Bujaks kjellerbod. Jakobsen glemte å fortelle PST om kjøpet, og Bujak aner ingenting om flasken. Men ut fra det vi har fått høre om de siktedes bakgrunn og interesse for islamisme er det usannsynlig at de ikke vet at hydrogenperoksid inngår i terrorbomber. Journalistene følger ikke selv godt nok med til å vite det, men det gjør islamister.

Da Davud ble kontaktet av Turkmenistans Islamic Party og forsvant ut av Norge, trolig til en leir i Waziristan, kunne PST ha siktet Davud for forbund med utenlandske krefter. Men da han kom tilbake og kontaktet Bujak og Jakobsen var det mer nærliggende å etterforske de tre.

Men loven har en svakhet som er stor som en låvedør og forsvarerne forsøker å ri gjennom den.

Den samme svakhet overfor ekstremisme finnes i det skarpe skillet mellom meninger og handlinger. Man kan tilhøre ekstreme grupper, så lenge de er ikke-voldelige. VG var selv ute og formanet om at vi må tåle ekstremister, til tross for at erfaring viser at disse gruppene enten er front for terrorgrupper, eller – enda viktigere: fungerer som rekrutteringsstasjoner for terrorgrupper. Denne kunnskapen hadde man da marxistleninistiske miljøer ble overvåket, men det later til at man har glemt alt i møtet med islamismen.

Terrorsiktede kan reddes av norsk lov

Per Asle Rustad skriver at det ikke er straffbart å forberede terror som enkeltperson. Det er åpenbart feil, men det klassiferes ikke som terror, men grovt skadeverk.