Sakset/Fra hofta

I går skrev Klassekampen om den ledende queerteoretikeren Judith Butler, som sa fra seg prisen «Civil Courage Award» under homsefestivalen Berlin Pride for å distansere seg fra hva hun kaller «homonasjonalistiske organisasjoner». Dette er tydeligvis organisasjoner som er uhomsete nok til å gjøre felles sak med høyresiden i viktige homsesaker som muslimer, innvandring og islam.

Her på berget har nestleder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner (LLH) i Trøndelag, Stine Helena Bang Svendsen, og stipendiat ved institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU i Trondheim, Annika W. Rodriguez, gitt uttrykk for det samme, ved å blant annet beskylde spesielt leder for Skeive Dager, Stein Runar Østigaard, for homonasjonalisme. Sistnevnte sparker nemlig «nedover på andre marginaliserte grupper» ved å legge homseparadens rute over Grønland – som en skikkelig lumpen protest mot fjorårets verbale hets mot- og voldelige overfall på homofile samme sted.

Noen måneder før hadde for øvrig LLH stilt opp på manifestasjonen «Stopp muslimhetsen» i Oslo, sammen med praktisk talt alt som kan krype og gå av islamske organisasjoner samt antirasistiske ditto og ikke minst: den varmt homsevennlige biskop Ole J. Kvarme. Merkelig nok stilte ingen av disse organisasjonene – ei heller biskop Kvarme – opp med noen Stopp homsehetsen-demonstrasjon i kjølvannet av a) de voldelige overfallene på Grønland og b) den elskelige Mohyeldeen Mohammads fromme ønsker om steining av homofile i februar i år.

Bare dette burde kanskje fått det til å ringe en bjelle her og der, men det gjør det selvfølgelig ikke. Og det er heller ikke så veldig rart, da det jo er langt verre problemer her i verden enn maktsyke, intolerante religiøse menn som hater homofile og derfor har sympati for interessante henrettelsesmetoder.

Det aller verste problemet er nemlig den ondskapsfulle høyresiden som i disse dager kidnapper homser, for som alle vet: ekte homofile har ikke høyreorienterte synspunkter, de stemmer aldri på partier som f.eks. Frp og de simpelthen elsker marginaliserte religioner som islam. Derfor drar de da også veldig ofte på LLH-arrangerte gruppeturer til islamske ferieparadiser som Iran, Pakistan og Saudi Arabia, der det gudskjelov er kjemisk fritt for høyrepopulister som med sin hvite nasjonalisme undertrykker enhver homse så snart de ser snurten av en.

– Det er merkbart at man ser en form for endring av det man kan kalle den populistiske høyresiden i Europa i løpet av nittitallet, sier Bangstad.

– Den første som innvarslet denne endringen var den nederlandske politikeren Pim Fortuyn. Han var ikke en klassisk høyrepopulist, men snarere en liberalist, en åpent homofil professor i sosiologi som i sin kamp for seksuelle minoriteters rettigheter knyttet til seg anti-innvandrings og antimuslimske diskurser.

Bangstad peker også på English Defence League, en høyreekstrem organisasjon, med en egen underavdeling av homofile og lesbiske aktivister.

– English Defence League har artikulert høyresiden i Storbritannia på nytt. Historisk sett har ikke den populistiske høyresiden vært positivt innstilt til homofile, men her har det skjedd en endring. Det kan synes som om det foreligger en instrumentalisering av lesbiske og homofiles rettigheter, slik at de kan tjene antimuslimske diskurser, sier Bangstad.

Sosialantropolog Sindre Bangstad har naturligvis helt rett. For min del skjedde det omtrent slik:

En kveld satt jeg foran peisen og kjedet meg, og plutselig – helt fra det blå, du! – meldte bare den tanken seg at en god, ny fritidssyssel kunne være å mislike islam og dens tilhengere av den mer intolerante arten. Du vet; de som minner litt om trivelige typer som Tomás de Torquemada og hans meningsfeller. Da jeg etter noen minutter hadde omdefinert meg selv og et hvert annet synspunkt jeg har på det meste her i verden som først og fremst antimuslimsk, gjaldt det bare å finne et godt verktøy – siden jeg dessverre er så grenseløst uartikulert og holdningsløs at jeg rett og slett ikke klarer å si ting som «jeg misliker islam og dens innhold på grunn av denne religionens budskap og dens fortalere, som jeg oppfatter som intolerante og menneskefiendtlige» på egenhånd. Å nei, noe sånt ville jeg aldri våge å si høyt.

Heldigvis kom jeg til å tenke på gruppen homser. Venstreorienterte premietullinger som alle er helt identiske, mener det samme og er så stakkarslige at det er grunn til å synes synd på dem alle sammen. Hurra – den perfekte offergruppe, kan jeg huske at jeg tenkte, den kan jeg bruke som kamuflasje siden jeg altså ikke tør å si at jeg personlig ikke er begeistret for islam. Dessuten har jeg truffet et par homser jeg ikke liker i mitt liv, og siden de alle er like er resten av gruppen blitt meg knekkende likegyldig. En homse er tross alt en homse er en homse, akkurat som en heterofil er en heterofil osv osv.

Men i virkeligheten ønsker alle vi høyreorienterte islammislikere innerst inne at folk som Molly Mohammad skal komme til makten, strippe homser for rettigheter og deretter steine dem, mens vi i mellomtiden later som noe annet fordi vi ikke har noe bedre å finne på enn å si og skrive negative ting om islam og visse av islams tilhengere. For ikke å nevne alt det stygge vi sier og skriver når det gjelder å tillate innflytelse og innstallering av islam i offentlige institusjoner. Alt sammen bare fordi vi over natten – og totalt grunnløst – har blitt skeptiske til islam.

Eller er det kanskje omvendt? At noen av oss – i motsetning til Sindre Bangstad og Karen Pinholt i LLH – først definerer hvordan vi ønsker at samfunnet skal være for alle, for så å reagere mot det vi oppfatter som en trussel mot nettopp dette? At noen av oss faktisk kjenner f.eks. homser og (andre) kvinner vi bryr oss om, og oppfatter fremveksten av islam og islams i innflytelse i europeiske samfunnsinstitusjoner som en direkte trussel mot både dem og oss selv?

Herregud, man må jo være helt teit for å komme på en slik tanke! Sosialantropolog er man i hvert fall ikke, for dette er en altfor enkel forklaring. Særlig for de tolerante menneskene som later til å leve og ånde for å understøtte sitt eget fiendebilde av høyresiden, slik at de i neste omgang kan pådytte resten av samfunnet deres sørgelig akterutseilte forestilling om at de eneste som virkelig bryr seg om homofile og deres rettigheter er diverse interesseorganisasjoner som politisk befinner seg til venstre. Alle vi andre (homsenasjonalistene inkl.) bruker visst utelukkende homsesaken på uærlig vis, i den grad at vi attpåtil har begynt å kidnappe den umælende, stakkarslige gruppen. Nei, takke oss til offentlige oppfordringer om forbud mot- og steining av homofile: i det minste slipper man å fremstå som islamofobe og nasjonalistiske.

At homser i mellomtiden blir overfalt på åpen gate i hele Europa kan man tross alt leve med. Klarer vi bare å nedkjempe den onde, onde høyresiden innen steiningen begynner, så dør i det minste homosaken og dens fortalere med sitt antirasistiske, venstreorienterte selvbilde i behold. Og når det kommer til stykket er det jo det som tilsynelatende er det aller viktigste for Sindre Bangstad og Karen Pinholt – en uselvisk holdning som hovedsakelig skyldes deres inderlige omsorg for alle homsers gode navn og rykte. Liv, helse og rettigheter får nesten komme i andre rekke når såpass alvorlige ting som interesseorganisasjoners politiske rykte står på spill.

Og høyreorienterte homsenasjonalister som – grøss og gru – ikke er enige med sine respektive, politiske talspersoner? Vel, de er tross alt helt feil homser som nekter å gå i takt, og siden Bangstad, Pinholt og Butler åpenbart har samme syn på denslags rot i rekkene som de kjekke, marginaliserte islamister, så får vi håpe at et par overfall eller en stein og to er nok til å banke dem på plass som de homonormative individene de er, bør og skal være i mangfoldsrepresentantenes påfallende ensartede univers.

Les også

-
-