Sakset/Fra hofta

Terrorekspert og forfatter Morten Skjoldager skriver i sin nye bok «Truslen indefra – De danske terrorister» at en liberal asylpolitikk bidro til å gi Norden et sterkt islamistmiljø. I boken beskriver Skjoldager opphavet og videreføringen av det danske islamistmiljøet.

En terrorsak ble opprullet i 1993, da dansk politi arresterte tre egyptere fra Jyllands. De var i besittelse av en lang liste over kjemikalier som så ut som en oppskrift på sprengstoff. Hos den ene av de tre mennene, Mohamed Shaaban Hassanei, fant politiet en asylsøkermanual som var laget av terrororganisasjonen Jamaa al-Islamiyya.

I asylsøkermanualen fikk medlemmer av organisasjonen gode råd om hvordan de skulle søke asyl i europeiske land: de skulle oppgi medlemskap i terrorganisasjonen som asylgrunn. De tre mennene hadde følgelig opplyst danske myndigheter at de hadde en kriminell fortid i en voldelig gruppe. Og fikk dermed innvilget opphold i Danmark.

Skjoldager skriver at deltagelse i terrorvirksomhet ikke var noen hindring for å komme inn i vestlige land på 90-tallet. Snarere virket terroriststempelet som positivt for en asylsøknad, da slike søkere risikerte hard straff i sine opprinnelsesland.

– Danmark og de fleste europeiske land for øvrig hadde en meget liberal asylpolitikk. Det bærende prinsipp var at vi ikke ville sende tilbake folk til hjemlandet om de risikerte tortur eller dødsstraff. Og det gjorde radikale islamister, for de muslimske landene slo hardt ned på dem, sier Skjoldager til Dagbladet.

ASYLPOLITIKKEN ER en av grunnene til at Danmark fikk et stort islamistmiljø med militante medlemmer, mener forfatteren.

Danmark har i løpet av de siste 20 årene tatt imot ettersøkte jihadister kjent som voldelige fanatikere i hjemlandene. Og fortsatt har landet et radikalt islamistmiljø som planlegger terror og som har verdensomspennende bånd blant annet til al-Qaida. Og Norge.

På 1980- og 90-tallet var det få som så for seg at Vesten kunne bli rammet av terrorangrep fra islamske terrorister. Baskere, IRA og noen høyre – og venstreekstreme grupperinger, kanskje, men muslimsk terror? Det var helt usannsynlig.

– Sikkerhetstjenestene kunne ikke nok om trusselbildet den gangen, og klarte ikke å skille mellom de ulike gruppene. Det tok nok lang tid før det ble klart hvilken trussel de militante islamistene utgjorde, og myndighetene kjente ikke det transnasjonale aspektet så godt, sier terrorforsker Petter Nesser til Dagbladet. Han jobber ved FFI, hvor terrorforskningen kom igang i 1999, og jihadisme ble en egen gren i 2001.

Nesser forteller at det er et prinsipp i den islamistiske ideologien å flykte til andre land om man forhindres eller forfølges i hjemlandet.

– Plikten til å flykte kalles hirja, det spiller på profeten Mohammeds flukt fra Mekka til Medina. Det finnes for eksempel en radikal gruppe i Storbritannia som kaller seg al-Muhajiroun eller «de som foretar hirja», sier Nesser til Dagbladet.

Nesser forteller at de radikale islamistene utgjør et nettverk der «alle kjenner alle». De reiser mye og mange i miljøet har vært i kontakt med hverandre. Medlemmer i al Qaida og andre islamistiske terrorgrupper fant en frihavn i Danmark og øvrige europeiske land ved å utnytte det faktum at landene var åpne. I følge Skjoldager er det England som tok i mot flest muslimske ekstremister i denne perioden, men dette ble ikke ansett som problematisk før de begynte å planlegge terroraksjoner i Europa:

Britiske myndigheter har i ettertid fått kritikk for sin «Londonistan»-politikk, hvor de åpnet opp for militante islamister. De så dem ikke som noen trussel, siden de ikke begikk terrorhandlinger på britisk jord. Hva de bedrev var ikke så viktig, selv om de for eksempel støttet terror i utlandet. Først da ekstremistene begynte å planlegge terror i Europa, ble de et problem.

– At Danmark ennå ikke er rammet at noe terrorangrep skyldes en kombinasjon av profesjonelle politifolk, amatørmessige terrorister og rene tilfeldigheter, skriver Skjoldager i boka.

Han legger til at terrorplaner også forhindres av moderate krefter i det muslimske miljø, som utgjør det store flertallet. Mange sender blant annet bekymringsmeldinger til politiet.

HELLER IKKE AMERIKANERNE var særlig observante på 1990-tallet. Utenfor søkelyset vokste al-Qaida seg store.

Skjoldager viser bla til at terroristen som sprengte en bombe og drepte seks i World Trade Center i 1993, hadde kommet inn i USA uten visum. Reisefølget hans ble arrestert, han selv var kledd i religiøse gevanter, så «mistenkelig» ut og hadde i tillegg arr i ansiktet og på hendene etter forsøk med bomber i al Qaida-leire i Afghanistan. I bagasjen hadde han bombemanualer og papirer fra al Qaida. Amerikanske myndigheter ble imidlertid ikke alarmert, og terrorangrepet ble gjennomført. Få hadde hørt om Osama bin Laden og al Qaida på denne tiden.

Det var ikke før 11. september 2001 vestlige samfunn begynte å ta den islamistiske trusselen virkelig på alvor, mener forfatteren. Men da var det allerede bygget opp et nettverk i Vesten. Og Danmark var et sentrum for spredning av islamistisk propaganda til hele verden.

DEN FØRSTE GENERASJONEN med radikale islamister talte imidlertid ikke for terrorangrep i Vesten. De mente i tråd med den da rådende ideologien i bevegelsen at trygge tilholdssted i Europa hvor det bodde troende som hadde foretatt hirja, ikke skulle rammes av terror. Denne politikken ble etterhvert gjenstand for stridigheter. Det krevde nytolkning før man kunne gå til angrep på Vesten.

Og nytolkningen kom: i 1998 utpekte al Qaida Europa som terrormål, og i 2003 kom de første europeiske rapportene om unge muslimer som vendte seg mot landene de var født og oppvokst i. Europa var i ferd med å oppdage trusselen innenfra; unge, sinte muslimske menn:

Vi fikk våre første «home grown» terrorspirer, unge sinte menn som var opprørt over krigene i Irak og Afghanistan, noen av dem frustrert over sosiale problemer, arbeidsledighet og diskriminering. Det er disse som utgjør trusselen innenfra.

Den nye generasjonen radikale islamister har gjennomført angrep i Europa, og forsøkt seg i Danmark. Det rådende synet blant ideologene i dag er at deltakelse i Irak-krigen like gjerne kan hevnes med en bombe i en europeisk hovedstad som i Irak.

Og i kulissene står de eldre predikantene som har pleid målrettet omgang med de unge. Først i 2001 forsto Danmark at det farligste ved de militante islamistene som hadde slått seg ned i landet, var innflytelsen på de unge, skriver Skjoldager.

– De inspirerer og oppildner de unge ekstremistene, som ser opp til de eldre på grunn av deres erfaringer og kontakter i det ekstremistiske miljø, sier Skjoldager.

Sentralt i det danske islamistmiljøet står marokkansk-fødte Said Mansour, som kom til Danmark i 1984 på familiegjenforening med søsteren. Han har kontakter med innflytelsesrike ekstremister, blant andre Omar Abdel-Rahman – «Den blinde sjeiken» – som soner en dom på 240 år etter at han ble dømt for terrorplanlegging i New York. Abdel-Rahman er også hovedmistenkt for angrepet på World Trade Center i 1993.

I Danmark kunne Said Mansour operere fritt med sin propaganda, som han solgte fra sin bokhandel på Vesterbro, i landets moskeer og gjennom det islamistiske forlaget Al Nur Islamic Information i Brønshøj. Skjoldager skriver at Mansour også har organisert pengeinnsamlinger i Danmark til støtte for Abdel-Rahmans planlagte terroraksjoner.

– Han er som den eneste noensinne dømt for å oppfordre til terror. Han gikk særlig målrettet inn for å påvirke de unge. Selv om Mansour er omkring 50 år henger han med muslimer i tenårene som han forsøker at påvirke, sier Skjoldager.

Mansour mente det var Gud som sendte 9/11-terroristene og sa offentlig at bin Laden var en helt. Materiale fra hans forlag ble funnet hos terroristene som sto bak 9/11.

Han har spilt inn en rekke videoer som oppfordrer til hellig krig. En av dem viste al-Qaidas toppsjef al-Zarqawi som skar over halsen på en amerikansk forretningsmann. Han har hatt kontakt med den spanske al-Qaida-lederen Imad Yarkas og Londons Abu Qutada, utpekt som organisasjonens åndelige leder i Europa. Samt Mulla Krekar.

– Said Mansour har hatt en del kontakt med Mulla Krekar i Norge. Mansour var i 1997 i Oslo for å lage et video-intervju med Mulla Krekar om situasjonen i Irak, som siden har vært en del av propagandamaterialet Mansour har sendt rundt i verden, sier Skjoldager til Dagbladet.

I 2003 ble Mansour arrestert etter en tur med danskebåten, det ble også omtalt i norsk presse. Mansour hadde tatt bilder av nødutganger og sikkerhetsutstyr på overfarten, noe som gjorde medpassasjerene nervøse. Han ble arrestert, men løslatt på grunn av manglende beviser.

– Antakelig hadde han vært hos Krekar denne gangen også, sier Skjoldager.

Det var først da han kom til Danmark at islam ble viktig og ga ham en identitet, skriver Skjoldager i boken. Han hadde vokst opp i et hjem som var liberalt og hvor religion bare spilte en liten rolle. Men i Danmark brukte Mansour etterhvert all sin fritid til å spre islamistisk propaganda og voldsforherligelse. Selv dronning Margrethe II fikk sin del av Mansours materiale:

Til og med dronning Margrethe fikk pakke med propagandamateriale fra Mansour. Og takkebrev. Slottet takker for alle gaver. Halvannet år etter at «Den blinde sjeik» hadde besøkt Danmark og overnattet i Mansours rekkehusleilighet, lykkes det for tilhengerne hans å angripe Word Trade Center i New York for første gang.

I 2007 fikk Mansour en dom på tre og et halvt år. Han sitter fortsatt inne.

DE TRE EGYPTERNE som kom seg inn i Danmark ved å si de var terrorister, var også vanskelig å få dømt for terror.

De hadde terrortilknytning og politiet mente de planla terrorhandlinger, men heller ikke rettssystemet kunne ta islamistisk terror skikkelig på alvor på 1990-tallet, mener Skjoldager.

De tre ble i 1996 stilt for retten i Danmarks første tiltale etter terrorparagrafen. En av dem hadde telefonnummeret direkte til Osama bin Ladens vervekontor i Peshawar i Pakistan i notatboka si. To av de tiltaltes fingeravtrykk var funnet hos WTC-terroristene i 1993. En ekspert i retten fastslo at kjemikalielisten som ble funnet i sakene deres, måtte være satt sammen med tanke på å lage bomber.

Da den ene av dem, Mohamed Shaaban Hassanein, møtte i rettssalen nektet han å la seg dømme av vantro. Han sa «alle andre i rettssalen er vantro – alle andre i hele verden er vantro».

Rettssaken var en farse, mener Skjoldager. Der var stadige raserianfall fra de tiltalte, vitner løy og hadde «glemt» en hel del, andre vitner var redde og trakk tilbake det de før hadde sagt. Dommerne kunne ikke forstå at pengestøtte til afghanske nødhjelpsorganisasjoner hadde gått til terrorfinansiering. Kjemikalielisten politiet hadde funnet ble forklart med at de tiltalte hadde planer om å starte opp en eksporthandel med kjemikalier. Påtalemyndighetenes bevis smuldret opp:

De tre egypterne ble frifunnet for anklager om terrorplanlegging, men dømt for å ha tent på et rekkehus.

To lever fortsatt i Danmark. Hassenain ble senere arrestert i Pakistan som al-Qaida-medlem, mistenkt for drap på 18 turister og er antakelig henrettet i Egypt.

Det er en utbredt oppfatning at egypterne ville blitt dømt om saken deres var kommet opp etter 11. september 2001, skriver Skjoldager. Forsvarsadvokaten i Danmark sa etter rettssaken at han trodde Hassenain skjulte noe.

Men i 1996-offentligheten ble saken betraktet som paranoia, mener Skjoldager. PET ble beskyldt for å finne på nye trusler mot landet for å sikre egen eksistens etter Den kalde krigen.

Mediene var også av den oppfatning at islamistisk terror var utenkelig, og i kjølvannet av rettsaken brakte de overskrifter som «Spion-politiet ydmyket» etter frifinnelsen av de tiltalte.

Men for politiet var saken en vekker, og Politiets Etterretningstjeneste (PET) benyttet muligheten til å kartlegge det islamistiske miljøet i Danmark. Under denne kartleggingen støtte PET på Abu Talal, en egyptisk predikant som i 1995 var en av de mektigste lederne i terrororganisasjonen Jamaa al-Islamiyya.

Til tross for rasende protester fra den egyptiske regjeringen – som hadde dømt ham til døden – og at han på det tidspunktet var ettersøkt av Interpol, fikk Talal asyl i Danmark i 1992. FBI skal ha vært sjokkert over hvor fritt spillerom Talal hadde i Danmark. Her kunne han reise rundt i moskèer og spre sitt budskap. I intervjuer truet han åpenlyst turister i Egypt og forsvarte drap på disse.

Turisme mente han var en avskyelig ting som spredte prostitusjon og AIDS via kvinnelige, jødiske turister. I dag ville han antakelig blitt rettsforfulgt for trusler.

På et opptak gjort i en italiensk moske i 1994 sier Abu Talal:

«Islam er en sterk religion, og enhver muslim har plikt til å bli terrorist. (…) Terrorisme mot Guds fiender er påbudt i vår religion.»

Det tok lang tid å få avhørt Talal i forbindelse med saken mot de tre egypterne fra Jylland. I følge Skjoldager lot det seg ganske enkelt ikke gjøre å finne en eneste arabisk tolk i Danmark som våget å delta i et avhør av Talal. Avhøret ble først gjennomført da en tolk ble sendt med fly fra USA.

Talal var sentral i å organisere jihadisme på Balkan under krigen. Han ble arrestert i Kroatia, antakelig med CIAs hjelp. Han ble sendt til Egypt og er forsvunnet.

DA ARBEJDERNES LANDSBANK ble ranet i 1997 ble ranet omtalt som et vanlig bankran i mediene, men i virkeligheten var dette nok et eksempel på hvordan en høytstående terrorist hadde funnet et sikkert tilholdssted i Danmark, skriver Skjoldager.

Bak sto Mustapha Ramadan, som PET mente skulle bruke de to millionene han stjal, til terror. Han ble arrestert i siste liten, på flukt fra Danmark, med penger sydd inn i barnas klær.

Etter tre år i fengsel gjennomførte han et nytt ran i 2001. Denne gangen klarte han å flykte fra landet. Ramadan ble senere angivelig en del av Mulla Krekars Ansar al-Islam og var sentral i en rekke selvmordsangrep i Irak etter invasjonen i 2003, skriver Skjoldager. Han skal ha organisert mer enn 40 selvmordsaksjoner i landet.

I Irak ble han en av de nærmeste medarbeiderne til Abu Musab al-Zawari, al-Qaidas leder i landet.

På islamistiske nettsider ble Ramadan, med 13 år bak seg i Danmark, beskrevet som «den militære emir» av al-Qaida i Danmark.

En av dem som antakelig sprengte seg i lufta, var hans 15-årige sønn Mohammed, som hadde avbrutt skolen i Danmark for å bli med faren på slagmarken. Ramadan selv ble drept av amerikanske kamphelikopter i Fallujah i 2004.

Etter 9/11 har mange land strammet inn praksisen fra 90-tallet. Det er blitt innført nye terrorlover i raskt tempo, og i Danmark økte antall ansatte i PET til det dobbelte. Nå søker få militante islamister asyl i et Danmark, som stadig blir utskjelt i norske og svenske medier for sin stramme innvandringspolitikk.

Danmark har likevel hatt tre terrorsaker hvor unge danske muslimer er blitt dømt for å planlegge konkrete terrorhandlinger siden 2005:

– Det er ikke dokumentert kontakt mellom de terrordømte fra de danske sakene og nordmenn. Men det skulle ikke forundre meg om det var kontakt mellom ekstremister i Danmark og Norge, sier Skjoldager.

Skjoldager anslår det finnes mellom 100 og 200 muslimske ekstremister i Danmark.

– Det er heldigvis en liten og avgrenset gruppe mennesker, men de er til gjengjeld svært seriøse. De ferdes i de samme moskeene, lytter til de samme rabiate predikantene og leser de samme ekstremistiske tankene. Felles for dem er at de er inspirert av al-Qaidas ideologi, sier forfatteren.

Det er ikke manglende integrering som fører unge menn inn i terrorbevegelser, men målrettet ideologisk skolering, skriver Skjoldager:

– Risikoen for terrorangrep er dessverre svært reell i Danmark. På grunn av vår involvering i krigene i Irak og Afghanistan, og særlig Muhammed-krisen. Internasjonale terrorforskere mener at Danmark ligger rett bak USA og Israel som terrormål. Muhammed-krisen i 2005 har satt dype spor. Blant islamister verden over husker man tegningene, som er blitt et ikon på hatet overfor Vesten. Utenlandske terrorgrupper er svært interessert i å ramme Danmark. Samtidig finnes det danske muslimer som planlegger terror mot Danmark, sier Skjoldager.

Hvor mange terrorforsøk som til sammen er blitt stoppet av dansk politi, vet vi ikke. Men de åpne eksemplene er flere.

Fra miljøet rundt Said Mansour finnes en tyrkisk mann som PET mistenker for å oppfordre til kidnapping av dansker i utlandet for å få frigitt to venner som sitter arrestert for terrorplaner i Danmark. I februar 2008 arresterte PET to tunisiere mistenkt for å ville drepe Kurt Westergaard.

Siden er oppfordringene til å angripe Danmark kommet jevnt og trutt fra al-Qaida. Den største trusselen kommer imidlertid ikke fra Osama bin Laden, men hans mange tilhengere rundt om i verden.

Dagbladet: Fikk asyl ved å oppgi at de var terrorister av Astrid Meland.

Documents omtale av Weekendavisens anmeldelse: Trusselen innenfra – de danske terroristene.