Kommentar

Antallet utenlandske kriminelle i norske fengsler har tredoblet seg på ti år, og utgjør nå 28 prosent av alle innsatte. Fengslene har ikke ressurser til å ivareta sikkerheten, og bare et fåtall er blitt overført til soning i eget hjemland de siste fire årene.

På ti år har det vært bortimot en tredobling av utenlandske innsatte i norske fengsel. Det viser ferske tall TV 2 Nyhetene har innhentet. Fra 783 utenlandske nyinnsettelser i 1998 til nøyaktig 2.300 utenlandske innsatte i 2008, viser med all tydelighet alvoret.

Utenlandske kriminelle har herjet i Norge de siste årene. Sjokkbrekk i boliger og butikker, omfattende narkotikakriminalitet, kortsvindel, vold og grove tyverier er stikkord. Politiet jobber på spreng og melder om et rekordstort innslag av utenlandske kriminelle.

Justisminister Knut Storberget erkjenner at for mange utlendinger soner i Norge, og at man i liten grad har lykkes i å få overført fanger til soning i deres respektive hjemland. Rumenske statsborgere er den raskest voksende kriminelle gruppen i Norge, og Storberget har hatt samtaler med den rumenske ambassadøren:

– Den største ufordringen er at folk sitter her og planlegger ny kriminalitet, og at de ikke blir rehabilitert. Og det vanskelige med å få til soningsoverføring er jo selvfølgelig at de landene de kommer fra ikke vil ta i mot disse. Det er også en utfordring at mange av dommene er korte slik at man soner ferdig før byråkratiet i de respektive land er ferdig med saksbehandlingen, sier justisminister Knut Storberget til TV 2 Nyhetene.

På spørsmål om større grad av skjerming av utenlandske kriminelle er påkrevet for blant annet å hindre verving av norske kriminelle, er opposisjonen krystallklar. Partiene Frp og Høyre påpeker at man bør vurdere strengere isoleringstiltak overfor den hardeste kjernene av utenlandske kriminelle. Både for å forebygge ny kriminalitet og forhindre at de knytter kontakt med norske innsatte.

I følge Storberget er det aktuelt å opprette avskilte enheter for å skille utenlandske kriminelle fra norske. Det jobbes derfor nå individuelt i forhold til hver utenlandske innsatte for å se hvor vedkommende skal plasseres, både i forhold til norske borgere og med tanke på at de ikke skal kunne organisere seg og/eller planlegge ny kriminalitet sammen med andre insatte utlendinger mens de sitter i fengsel.

– Hvorfor vil ikke andre land ta i mot sine egne kriminelle landsmenn?

– Fulle fengsler og vi snakker om en massiv fangebefolkning, særlig i Baltikum, men også i de tidligere østblokk-landene. De har mer nok med å håndtere sine egne, men det betyr ikke at vi ikke må glippe på dette og det er veldig viktig nå at Norge ikke blir et utenfor-land, og at vi blir stående utenfor EU samarbeid.

Storberget sier at man også vurderer å finansiere fengsler i utlandet, samtidig som Norge gir økonomisk bistand til en bedre og mer effektiv kriminalomsorg i de aktuelle landene.

Norske fengsler har ikke ressurser til å ivareta sikkerheten i forhold til utenlandske innsatte. Språkproblemer gjør kommunikasjon og kontroll/overvåkning vanskelig, også når det gjelder å luke ut de som fortsatt har kriminelle hensikter mens de sitter inne.

– Det viktigste for oss her blir selvfølgelig å avdekke hvem disse er, og prøve å sørge for at disse ikke er med og utvider nettverket sitt og påvirker andre domfelte mens de er her. Og det er klart når denne gruppen blir større så blir et mer uoversiktlig for oss å finne ut hvem vi skal være på vakt mot, sier Trond Kallekleiv, fungerende direktør ved Bergen fengsel.

– Vanskeligere å rehabilitere fangene

Han påpeker at det også tar svært lang tid å få avklart hvor de utenlandske skal sone, om de blir utlevert og eventuelt når dette skjer. Dette er ikke ideelt, verken for ansatte eller innsatte.

– Hva er utfordringen med tanke på utviklingen?

– Det er klart at når vi får en så stor gruppe, og det har økt ganske mye de siste årene, så gir oss merarbeid i forhold til at ting er uavklart. Mange av disse skal tilbake til hjemlandet sitt, men vi vet ikke når. Det blir derfor vanskeligere å jobbe med rehabilitering her. Så det er klart at flere av disse som vi ikke vet så mye om selvfølgelig gir oss et merarbeid. Og vi bruker enormt med ressurser på tolker, både for å overhøre telefonsamtaler, lese brev og i daglig kommunikasjon, sier Kallekleiv.

TV2: Utenlandske kriminelle fyller fengslene

TV2: Kriminelle utendinger skal isoleres bedre