Feature

Det er ikke bare araberne som har problemer med israelerne. Det har også europeere og endog amerikanere. Et par eksempler: En leser minnet om alle sivile som ble drept i NATOs bombardement av Kosovo og Serbia. NATO selv oppgir 1.500 sivile, Serbia langt flere. De sier de mistet bare 169 soldater. Tankevekkende. NATO intervenerte for å stanse terrorisering av en hel befolkning og ville ikke miste soldater eller fly og bombet fra stor høyde.

Det samme gjør man i Afghanistan.

Haaretz stjernejournalist Ari Shavit ble intervjuet i Jerusalem av Finula Sweeny. Hun ville gjerne snakke om dagens forferdelige hendelser. Hva gjør dere nå? typen -spørsmål. Shavit sa: når dere, NATO, bekjemper terror i Afghanistan bomber dere og hundrevis av sivile er blitt drept. Men dere stanser ikke krigen av den grunn. Tvert om. Den nye presidenten har lovet å intensivere krigen. Finula likte ikke den sammenligningen i det hele tatt. Hun prøvde hele tiden inn de mest konvensjonelle spørsmål, mens Shavit hadde forberedt noen tankställare til CNN.

En får følelsen av: israelerne er de som vet mest hvordan det føles. De lever i Midtøsten. De har levd med terroren så lenge. Helt fra 1920-tallet. De har utviklet en pragmatisk holdning. De vet at i krig må man slå til, men etterpå må man være villig til å tilby noe, som kanskje fører til en ny ordning.

Finula prøvde seg utrolig nok også på blokade og okkupasjonsversjonen. Shavit punkterte den ballongen ettertrykkelig: Israel gjorde noe helt uten sidestykke. De trakk seg ut, det var meget dramatisk. Palestinerne hadde for første gang sjansen til fritt å forme sitt liv. Det var til og med snakk om å utvikle Gaza til en økonomisk frisone. Palestinerne kunne satset på utdannelse og utvikling. De valgte seg Hamas og krig. Det ble til og med borgerkrig. Det er tragisk, ikke minst for sivilbefolkningen, men sant. Det finnes ingen sivil eller statlig palestinsk makt som kan korrigere kursen, så det ble opp til Israel. Å si at Israels krig fører til mer ekstremisme er dermed å sette tingene fullstendig på hodet.

Det er befriende å se en intellektuell, våken, liberal israeler. Israel har i dag en innsikt og klokskap som Europa er i ferd med å miste. Vi har bannlyst krigen, og inviterer den dermed inn. Denne gang er det vi som trenger Israel.

Les også

-
-
-
-