Kommentar

Europeerne er i ferd med å synke ned i et morass – gå seg vill i en skog – og de trenger sterke signaler for å finne veien ut. Det er ironisk, men denne gang er det israelerne som har noe å fortelle europeerne. En av de klareste og mest tydelige er Yossi Klein Halevi (55).

Europeiske journalister som våre utsendte norske er mest opptatt av å finne stemmer som bekrefter deres egne oppfatninger. Stemmer som Klein Halevis vil neppe bli gjengitt av en Sidsel Wold eller Per A. Christiansen. De er selv en del av sykdommen. Israelerne vet godt hva som står i norske/europeiske aviser, om sammenligninger mellom nazistene og israelerne. Derfor sier Halevi at han ikke ville giddet å snakke med en svensk eller norsk journalist. Men en dansk tar han imot, Klaus Wivel fra Weekendavisen.

Norske journalister sier støtt og stadig at fredsbevegelsen ligger med brukket rygg og at Israel tok et langt skritt mot høyre. Men hva er definisjonen på høyre? Er det at man forsvarer seg? Journalister som stempler israelerne på denne måten, sier ikke noe om hvorfor israelerne er blitt mer opptatt av sikkerhet. De sier ikke noe om trusselen.

Det finnes rett og slett ikke nedslag av israelernes virkelighetsforståelse i norske medier. Dermed blir det en utvending fremstilling, en karikatur. Dette til tross for at vi liker å smykke oss med Oslo-avtalen.

La oss ta det gradvis.

Israelerne sto denne gang unisont bak bombingen og invasjonen av Gaza. Det var resultat av en lang prosess: Begeret var fullt. «Alle» forsto at man måtte gå inn og lage et stort varig merke og vise Hamas at Israel ikke lot seg terrorisere i senk.

Halevi er amerikansk og kom til Israel i 1982, året for Libanon-invasjonen. Han var selv soldat i Gaza i 1992, en skitten krig. Han sier han oppdaget at det ikke er noe som heter en vennlig okkupasjon. Han tilhørte om ikke venstresiden, så en liberal fløy. Nå har han beveget seg mot høyre, men ikke på den konvensjonelle måten. Han sier det er fordi utviklingen har gjort det tvingende nødvendig. Hendelsene tvunget israelerne til å lære og forstå. Han mener at både Arbeiderpartiet og Likud har begått hver sin store feil: At man stolte på Arafat og bevæpnet hans styre, og at man bygget bosettinger på Vestbredden.

Israel står klar til å gå med på opprettelsen av en palestinsk stat, sier Halevi. Men det har gått opp for israelerne at det ikke handler om en palestinsk stat, men om en jødisk: Hamas vil fjerne Israel fra kartet.

Problemet er, at de fleste israelere ikke tror på at det (en palestinsk stat) vil føre til en løsning. De har nået til den erkendelse at at konflikten ikke handler om en palestinsk stat, men om en jødisk stat. Skønt den israelske vesntrefløj har vundet debatten i teorien, har den israelske høyrefløj vundet debatten i praksis. Med andre ord: Alle går inn for en palestinsk stat, men ingen tror på at den kan realiseres. Resultatet er, at vi er bløde, hvad angår våres territorier, og hårde hvad angår vores sikkerhed. Olmert blev den stakkel som skulle manøvrere mellom de to ofte gensidigt utelukkende holdninger.

Palestinerne kunne hatt en palestinsk stat hvis Arafat hadde grepet sjansen på Camp David i 2000. I stedet svarte de med selvmordsbombere.

Dette er selvfølgelig en forenklet versjon, men det er essensen i israelernes forståelse. Derfor hadde ikke israelerne dårlig samvittighet da de gikk til krig denne gang, sier Halevi. De gjorde noe de visste var rett.

Halevi mener at selvmordsstrategien markerer en ny fase i palestinernes kamp. Den har forvandlet den fra nasjonal til en religiøs-apokalytisk kamp.

Skal man forstå kampene i Gaza for nylig, må man sette dem ind i en historisk sammenhæng, forklarer Halevi. Krigen er en del av en større krig, som begyndte med selvmordsterrorismen i 2000-2001 og nu har varet i over åtte år.

– Den har ændret konflikten, som er gået fra at være national til at blive jihadistisk. Alle angreb på israelske civile sættes ideologisk sammen med den muslimske forpligtelse på jihad. Kampen har ændret seg fra at gælde skabelsen af en palæstinensisk stat til direkte at handle om ødelæggelsen af den jødiske stat. Det har også betydet at de seneste års terror har stået mellom civile. Hjemmefronten er blevet krigens front.

Halevi legger ikke skjul på at Israel har ført den mest brutale krig noensinne på Gaza.
Det er verdt å merke seg, men han har en begrunnelse. I norske/europeiske medier fremstår kun brutalitet og forbrytelse som motiv.

– Vi fører i øjeblikket den hårdeste og mest brutale krig Israel nogensinde har været i. Den baggrund skal man have med, hvis man vil forstå Gaza-krigen, både når det gælder hvad Israel kan forvente at få ud af den, og for at forstå hvorfor denne krig blev så blodig.

For Israel har krigen handlet om den psykologiske evne til at avskrekke fienden fra at angrepe i fremtiden, forklarer Halevi.

Halevi sier at palestinerne ikke vil oppnå en egen stat før de forlater eller fjerner Hamas. Hamas’ mål er uforenlige med en nasjonal stat.

Det palestinske budskap har vært at folkemord er en akseptert del av den politiske debatt. Så lenge Hamas spiller en respektert og ledende rolle i palestinsk politikk skal du ikke forvente at jeg tar en tostatsløsning seriøst.

Men hvorfor fjernet dere så ikke Hamas da dere var i Gaza, spør Wivel. – Fordi Hamas er en ide, det er noe som sitter inne i hodet, svarer Halevi.

Det samme kan man si om Europa. Den samme ideen er også ved å spre seg her. Derfor var opptøyene i Oslo så uhyggelige. Men den europeiske eliten har vanskelig for å ta dette inn over seg. De viker unna. Hvordan hanskes med slike problemer? Bedre å la det skure.

Halevi stiller riktig diagnose for Israel, men forstår ikke helt hvordan europeerne kan projisere sin egen frykt over på Israel i form av aggresjon.

Det jeg vil si til deg som utenlandsk journalist er at denne tendens til at stille Israel for en dommer er et uttrykk for en dyp sykdom i Vesten. Det er en fundamental uvilje mot å forstå essensen av den trussel israelerne står overfor. Å hevde at det er Israel og ikke Hamas som er krigsforbryteren, er et tegn på at verden er snudd på hodet.

Halevi sier at krigen i Gaza var en brutal krig. En Midtøsten-krig. Han sier Israel er blitt en del av Midtøsten, og gjør det som må gjøres selv når det er brutalt. Men Israel har ikke sluttet å stille seg selv moralske spørsmål, slik man får inntrykk av i europeiske medier.

Europeere som kjæler for Hamas påtar seg et stort ansvar, sier Halevi.

Jo mer dere oppmuntrer palestinerne til at føle seg som ofre, jo mer dere tillater palestinerne å slippe unna med å avvise en jødisk stat, og med å sabotere den ene fredsavtale etter den andre, jo mer dere unnskylder palestinerne, desto mer hjelper dere palestinerne å grave en grav for deres nasjonale bevegelse.

For en israeler kan utsikten til Europa virke mørk. Men disse tankene har sprengkraft i Europa, og når de først er uttalt, vekker de gjenklang. Europeerne vet innerst inne at de har samme fiende som Israel.