Sakset/Fra hofta

Det sprenges og drepes i kampen mot Taliban i Pakistan. Er det verdt det? spør Dagsavisens Åshild Langved. Hun legger premisser som bare kan munne ut i én konklusjon: nei, det er ikke verdt det, trekk soldatene ut.

I neste setning skriver hun at vi har ansvar for skjebnen til de sivile. Hun sier samtidig at Taliban ikke lar seg nedkjempe. Konklusjonen er klar: overlever dem til Taliban. Men det tør hun ikke sette på trykk.

Vi merker oss ellers hvem som har bedt Pakistan drepe Taliban-soldater – det er selvsagt USA. Ikke et ord om at de holdt på å løpe landet over ende.

Vi merker oss også at droner er et fy-våpen, og i strid med folkeretten.

I det naturskjønne landskapet lurer nå farene bokstavelig talt bak hver fjelltopp. Pakistanske myndigheter har fått i oppgave av USAs president Barack Obama å drepe Taliban-sympatisører i landet. Det snakkes sjelden om hva som må ofres i kampen for fred og stabilitet i Midtøsten, men jakten på talibanere har selvsagt en pris. Den koster uskyldige menneskeliv, og den har ført til millioner av internt fordrevne flyktninger i Pakistan. Hæren har drept mange talibanere, men angrepene har trolig også vært en velsignelse for Taliban. Etter at over to millioner mennesker begynte å rømme fra Swat-dalen i april, har hundretusener søkt tilflukt i provisoriske flyktningleirer i Peshawar i nordvestprovinsen. Her har talibanere kommet for å sikre seg nye rekrutter – unge gutter med tom mage og lite framtidshåp.

I juni angrep USA gravfølget til en lokal Taliban-leder i Makeen i Sør-Waziristan, nær grensen til Afghanistan. «De fleste av de drepte og sårede er Taliban-medlemmer», sa en pakistansk sikkerhetskilde i området. Amerikanske droneangrep, ubemannede fly, strider mot folkeretten, men er blitt et legitimt våpen mot Taliban i Pakistan. Flere ganger månedlig bomber disse dronene i stykker hus som de mener tilhører sentrale skikkelser i islamistbevegelsen. Ingen vet hvor mange sivile som er drept etter 11. september. I krigen mot Taliban er det slik at målet helliger midlene.

Hvor mange uskyldige mennesker må dø før Pakistan, USA og NATO ser seg fornøyd med situasjonen? Og er det realistisk å tro at man noen gang vil bli kvitt Taliban-opprørere? Norske soldater deltar i «krigen mot terror» i Afghanistan, og vi har derfor også et ansvar for skjebnen til sivile kvinner, barn og menn i Pakistan. For det er jo den samme krigen som føres, bare i to ulike land.

Målet helliger ikke midlene
Små barn sprenges i lufta i krigen mot Taliban i Pakistan. Spørsmålet er om det er verdt det.