Taliban rykker raskt framover i Faryab-provinsen i Afghanistan, der Norge lenge hadde ansvar for sikkerheten. Hele provinsen kan stå for fall, frykter forsker.

Mange steder i Afghanistan er situasjonen kritisk etter at USA og andre vestlige land begynte sin tilbaketrekking. Taliban har trappet opp angrepene og erobret stadig nye områder.

En av provinsene der kampene har vært hardest, er Faryab i den nordlige delen av landet. Også i utkanten av provinshovedstaden Maimana er det sammenstøt. Nyhetsbyrået DPA meldte søndag at byen var beleiret av Taliban.

– Det kan se ut som Taliban ønsker å ta kontrollen over Faryab, sier forsker Kristian Berg Harpviken til NTB.

Maimana under angrep

I Faryab er det ene distriktet etter det andre blitt overtatt av Taliban i løpet av de siste to ukene. Flere steder har regjeringsstyrker overgitt seg og overlevert våpen og utstyr til den islamistiske geriljabevegelsen.

– Det har vært veldig dramatisk der nå i det siste, sier Harpviken, som jobber ved fredsforskningsinstituttet Prio.

Han beskriver en politisk krise i Faryab i vår, da en nyutnevnt guvernør ble kalt tilbake igjen. Deretter trappet Taliban opp sin offensiv.

Taliban-styrkene har etter hvert rykket helt fram til Maimana, og byen er kommet under angrep.

– Det er stor sannsynlighet for at Faryab vil falle, sa den lokale folkevalgte politikeren Sayed Babur Jamal til Washington Post i helgen.

Harpviken tror det stemmer og sier hele provinsen kan bli overtatt av Taliban.

Norsk-ledet styrke

Norske styrker hadde et hovedansvar for sikkerheten i Faryab fra 2005 til 2012. Norge ledet en såkalt stabiliseringsstyrke, med base i Maimana.

Sikkerhetssituasjonen i Faryab var ganske rolig da de norske styrkene ankom området. Forholdene var atskillig verre da de trakk seg ut i 2012, ifølge Harpviken.

Siden den gang er Taliban blitt kraftig styrket mange steder i Afghanistan. Når USA og Nato nå er på vei ut av landet, opplever islamist-geriljaen det som en stor seier.

Samtidig har Afghanistans regjeringsstyrker fått en mye vanskeligere oppgave. En viktig årsak er at de ikke lenger kan regne med å få hjelp fra amerikanske kampfly.

Taliban har utnyttet muligheten og trappet opp sine angrep over store deler av landet.

Elitesoldater drept

Siden USA og Nato begynte sin tilbaketrekking, er over 40 afghanske distrikter erobret av Taliban, ifølge DPA.

Til sammenligning skal Taliban ha klart å erobre og holde på kun ett distrikt i hele fjor.

I Faryab forsøkte en avdeling med over 20 afghanske elitesoldater i forrige uke å gjenerobre et distrikt som var overtatt av Taliban. Operasjonen endte med at alle spesialstyrkene ble drept.

En av de drepte var kommandanten Sohrab Azimi (31), som var utdannet i USA og sønn av en afghansk general.

Dagen etter skal over 200 regjeringssoldater ha overgitt seg til Taliban. Opprørerne kontrollerer nå 8 av 15 distrikter i Faryab, ifølge politikeren Sayed Babur Jamal.

Splittelser i regjeringen

Harpviken mener de norske styrkene i Faryab i sin tid gjorde en tabbe da de gikk offensivt til verks mot opprørere i området. Dette utløste motstand og kan ha styrket Talibans oppslutning.

Men han tror ikke de norske strategiske valgene fikk avgjørende følger på lengre sikt. Taliban har de siste årene vært på offensiven mange steder i Afghanistan – ikke bare i Faryab.

Utsiktene for Afghanistan framover er høyst usikre. USAs president Joe Biden har lovet at amerikanske styrker skal være ute av landet innen 20-årsdagen for terrorangrepene 11. september 2001.

Harpviken tror Taliban vil fortsette å trappe opp det militære presset og utnytte splittelser i den afghanske regjeringen. Trolig vil Taliban forsøke å få deler av maktapparatet til å skifte side og godta et nytt islamsk regime.

Fakta:

* I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepet, hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.

* Bakgrunnen var at al-Qaida, som sto bak terrorangrepet, hadde sin base i det da Taliban-kontrollerte landet.

* Krigen anslås å ha kostet minst 160.000 mennesker livet siden 2001, blant dem minst 43.000 sivile. Ti norske soldater og to sivile nordmenn er blant de drepte.

* Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1,5 millioner afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan.

* Taliban kontrollerer omtrent halvparten av Afghanistan. I tillegg er IS og en rekke andre væpnede militser og opprørsgrupper aktive.

* 12. september 2020 åpnet fredssamtaler mellom Taliban og Afghanistans regjering i Qatar, men disse har ennå ikke båret frukter.

* De første norske styrkene ble satt inn i Afghanistan i årsskiftet 2001–2002. Det var spesialstyrker, mineryddere og spesialister på eksplosiver.

* Norge sendte også transportfly og kampfly.

* Et av Norges hovedbidrag var ansvar for såkalt PRT (Provincial Reconstructions Team) i Faryab-provinsen fra 2005 til 2012.

* Fra 2014 ble den norske militære tilstedeværelsen konsentrert til Kabul.

* I dag trener norske spesialstyrker afghanske styrker. I tillegg driver Norge et militært feltsykehus i Kabul. Til sammen har Norge i underkant av 100 personer i den Nato-ledede styrken.

* Til sammen har 9.200 nordmenn tjenestegjort i Afghanistan. Ti soldater har mistet livet i tjeneste. I tillegg har to sivile blitt drept.

 USA og Nato har hatt styrker i Afghanistan siden høsten 2001.

* På det meste hadde USA og Nato 150.000 soldater i landet.

* Kampoperasjonene ble offisielt avsluttet i 2014, men alliansen har siden bistått afghanske sikkerhetsstyrker under deres kampoperasjoner.

* Administrasjonen til USAs president Donald Trump inngikk i februar 2020 en avtale med Taliban og lovet at USAs og Natos styrker skulle forlate landet innen 1. mai 2021.

* President Joe Biden har skjøvet på fristen, men har sagt at de siste styrkene skal være ute innen 11. september 2021.

* De øvrige Nato-landene sluttet i midten av april opp om dette og lovet å starte tilbaketrekningen innen 1. mai.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!